Bedrifter signerte matsvinn-avtale med miljøvernminister Ola Elvestuen. (Foto: Snorre Tønset / Miljøverndepartementet).
Matsvinnet i dagligvarehandel, grossist, og matindustri er redusert med 16.000 tonn eller 12 % i 2015-18, viser ny rapport.
Svinnreduksjonen i dagligvarehandelen er i stor grad knyttet til systematisk nedprising av varer med kort holdbarhet, interne rutiner knyttet til vareflyt (innkjøp) og kompetanseheving (kunnskap om matsvinn, verktøykasse og råvarer).
Bakrunn er bransjeavtale om reduksjon av matsvinn som norske myndigheter og en samlet matbransje signerte i 2017. Målet er å halvere matsvinnet i Norge innen 2030, i tråd med FNs bærekraftmål 12.3, der halveringen skal oppnås gjennom delmålene 15 % reduksjon i 2020 og 30 % reduksjon i 2025, og 2015 danner referansebanen. Partene i avtalen er forpliktet til å rapportere på utviklingen i mengde og sammensetning av matsvinn. Tallene og utviklingstrendene for matbransjen er dokumentert i denne rapporten.
Selv om matbransjen samlet ligger godt an til å nå det første delmålet i bransjeavtalen (-15 % innen 2020), viser rapporten også at matbransjen må jobbe målrettet og intensivt for å imøtekomme bransjeavtalen, ettersom målene i bransjeavtalen intensiveres fra 15 % reduksjon i 2020 til 30 % reduksjon i 2025 og 50 % reduksjon i 2030.
Matsvinnet er også kartlagt for husholdninger (unntatt matsvinn som kastes via avløp) , samt for hotell, kantiner og KBS (kiosk-, bensin- og servicehandel) , men utviklingen for disse verdikjedeleddene er foreløpig ukjent, heter det i rapporten.
- Inkluderer vi alle kartlagte verdikjedeledd, har vi beregnet at det ble kastet minst 390 000 tonn spiselig mat i Norge i 20181 . Dette tilsvarer ca. 74 kg/innbygger og år, et økonomisk tap på ca. 22,3 milliarder NOK og 1,3 millioner CO2-ekvivalenter per år.
Forbrukere står for 58 prosent
Husholdningsleddet står for over halvparten av matsvinnet (58 %), etterfulgt av matindustrien (20%), dagligvarehandelen (16 %), hotell, kantiner og KBS (kiosk, bensin og servicehandel) som er estimert til 5 %, og grossistleddet (1 %). Lite tyder på at matsvinnet hos forbruker er på vei ned. Dette indikerer at matbransjen, sammen med myndighetene, har et viktig arbeid foran seg knyttet til å få ned dette matsvinnet, i tillegg til å redusere eget matsvinn. Dette er et ansvar som ikke kan overlates til forbruker selv, heter det i rapporten. Matbransjen bør satse videre på tiltak som riktig holdbarhetsmerking inkludert bruk av supplerende holdbarhetsmerking, bedre emballasje (f.eks. åpne og lukkemekanismer) for økt holdbarhet og informasjon om lagring og bruksområder for produktene sine. Det blir også viktig å identifisere hvordan bransjen kan bidra til å tilrettelegge for enklere planlegging og oversikt over matinventar- /kjøleskap hos forbruker.
I tillegg må bransjen prøve å utarbeide tiltak som kan imøtekomme tidsklemma - som tilsynelatende bidrar til betydelig matsvinn. Myndighetene bør fokusere på kunnskapsheving i skoler i barnehager, da mye tyder på et stort kunnskapshull blant barn og unge knyttet til generell matkunnskap og ressursutnyttelse. Ved å fokusere mer på råvarekvalitet, bruk av sansene og oppbevaring/lagring av mat i fagene mat og helse og matfaglig utdanning på videregående skole, er det mulig å tilrettelegge for mindre matkasting blant kommende generasjoner.
Fortell oss hva du leter etter og gi oss dine innspill! Hvis du oppgir e-post, kan vi kontakte deg ved behov. Vi kan dessverre ikke besvare alle henvendelser, men din tilbakemelding hjelper oss å gjøre nettstedet bedre.
