Første kvinnelige fukttekniker med fagskoleutdannelse

- Jeg tror alle arbeidsplasser har godt av å ha en fin fordeling av kjønn for å oppnå et best mulig arbeidsmiljø. Personlig trives jeg veldig godt i skadesaneringsbransjen og skulle ønske det kom inn flere kvinner. Det sier Jannicke Mallaug, prosjektleder i Polygon Norway.

Mannsdominert bransje

Mallaug har jobbet i skadebegrensningsbransjen i nærmere 10 år. Før dette jobbet hun innen helse, rus og psykiatri. Da hun ble mor, meldte behovet for forutsigbar arbeidstid og høyere stillingsprosent seg. Skadebegrensning ble løsningen, et begrep og fagområde som for henne på den tiden var relativt ukjent, noe hun tror gjelder de fleste kvinner.

-  Det er dessverre ikke så mange kvinner i denne bransjen, etter hva jeg selv har erfart. Mange kjenner nok heller ikke til verken bransjen eller fuktstudiet før de selv sitter midt i en forsikringsskade, forteller hun engasjert.

For å komme inn på studiet stilles det krav om relevant bakgrunn innen bygge-bransjen, en bransje det generelt jobber få kvinner i.

- Fukttekniker er et mannsdominerende yrke i en mannsdominert bransje. For å få flere kvinner inn i yrket må vi bli flinkere til å fremsnakke yrkesfag og synliggjøre de kvinnene som allerede jobber i bransjen. Menn er for det meste positive til å få en kvinne med på laget, men det har vært situasjoner hvor jeg må måttet jobbe litt hardere for å bevise min plass som kvinnelig fukttekniker.

Intern kompetanseutvikling

Hvert år bruker norske bedrifter rundt 11.5 milliarder kroner på ulike kompetansetiltak, viser en utredning fra Oxford Research (2023). Dette er tiltak som finansieres av den enkelte bedrift og som inkluderer blant annet kurs, sertifiseringer og fagbrev.

I løpet av sine 10 år i bransjen har Jannicke klatret i stigen, både karrieremessig og faglig.

- Fuktteknikk er noe vi ofte møter på i det daglige arbeidet og i bransjen vår. Etter min erfaring er fukt ofte et undervurdert tema som det kan være manglende kunnskap og kompetanse rundt. Dette gav meg en dytt mot å ville gå dypere inn i tematikken. Jeg ble derfor veldig glad da jeg ble tilbudt kompetanseheving som fagskolespesialist i fuktteknikk.

Selv ble hun positivt overrasket over hvor bredt studiet favnet. I tillegg til fuktteknikk var klima og bærekraft, bygningsfysikk, inneklima, bygningstekniske konstruksjonsprinsipper, tekniske installasjoner, fuktskader, tørkemetoder og prosjektgjennomføring andre sentrale fag.

- Studiet har gitt meg kompetanse som kan brukes innenfor veldig mange felt innen bygge-bransjen. Det jeg synes var mest spennende med studiet var å lære om de ulike byggemetodene og hvordan disse har forandret seg på både godt og vondt innen fuktproblematikken.

Jorulf Brøvig Silde, bransjedirektør Drift og service i NHO Service og Handel,  forteller at skadebegrensningsbransjen ruster seg for framtiden gjennom økt kompetanse.

- Klimaendringene gir oss mer ekstremvær og gir oss allerede økt skadeomfang knyttet til vanninntrenging fra ekstremnedbør, flom og følgeskader. Gjennom samarbeidet med Fagskolen Oslo har bransjen utviklet en utdanning som setter den skadelidte i sentrum samtidig som samfunnet får en bærekraftig tilnærming til skade på bygninger og innbo. I stedet for å kaste ting som er blitt vått og skadet, kan nå mye mer repareres. Sirkulærøkonomi i praksis.

Variert arbeidsdag

Om du trodde arbeidsdagen til en fukttekniker kun bestod av fuktarbeid, så er nok ikke det helt riktig. I løpet av en arbeidsuke er Mallaug nemlig innom både innbohåndtering, brannrengjøring, ventilasjonsrens, målinger og prøvetakinger for analysering, desinfisering og skadesanering.

- Jeg jobber veldig bredt, og det er både små og store oppdrag som må utføres. Arbeidsuken min går i all hovedsak ut på å gjennomføre befaringer, opprettholde kundekontakt, finne årsaker, lage rapporter og kalkyler, ha kontakt med forsikringsselskaper, sette i gang tørkeprosesser, utføre fuktmålinger og følge opp prosjekter. Som fuktteknikker er det alltid nye skader som må utbedres, årsaker som må finnes ut av og løsninger som må kommes frem til med tanke på uttørking og tørkemetoder. Vi er stadig borti nye utfordringer og det er alltid noe nytt å lære.

Endringer i klimaet gir nye muligheter

Klimaet i Norge er i endring. Ifølge Miljødirektoratet har gjennomsnittstemperaturen økt med cirka 1,1 grad fra 1900 til 2016. I samme periode har nedbørsmengdene over Norge økt med om lag 20 prosent. Mallaug opplever bransjen som trygg å jobbe i, og med stadig flere og krevende oppdrag.

- Vi opplever mer nedbør og flom enn før, fortsetter hun. – Og fuktskader er ofte vanligste årsak til skader på bygg. Hovedårsaken bygger i bunn og grunn på manglende kunnskap og kompetanse rundt hvordan fuktteknikk og bygningsfysikk fungerer.

For å unngå fuktskader mener Mallaug det er viktig å se helheten og sammenhengen mellom endringer i klima, byggeteknikk og bruk av ventilasjon.

- Kompetanse på hvordan fuktkilder og fuktkonveksjonen fungerer, og forståelse av hvordan de ulike elementene henger sammen for å kunne oppnå et best mulig inneklima, er helt essensielt i arbeidet med fukt og fuktskader. Vi ser at bygninger blir stadig tettere med kortere byggetider. Samtidig erfarer vi at ventilasjonen ofte brukes feil eller har mangler.

Årsaker til fuktskader

- Vi erfarer ofte at årsakene til fuktskader ligger i lekkasjer fra utside ved nedbør, ofte på grunn av dårlig vedlikehold ved overganger eller tetningspunkt. Andre årsaker kan være kondens grunnet dårlig ventilering eller feil bruk av oppholdsrom, fuktinntrengning fra grunnen grunnet manglende fuktsperre eller innvendig etterisolering, eller bygg-fukt som blir kledd inn før det er tørket ut. Ofte møter vi en kombinasjon av en eller flere av disse.

Mallaug opplever ofte å komme til kjellere som opprinnelig har vært grov- eller potetkjellere, men som nå har blitt etterisolert og innredet, og tatt i bruk som oppholdsrom av huseier.

- Huseier har som regel etterisolert og restaurert i henhold til forskrifter fra Byggforsk.no. Det vi imidlertid ofte møter på når vi ankommer stedet, er utfordringer med at huseier ikke har tatt nødvendige forbehold. Det kan for eksempel være at kjelleren skal være en tørr-kjeller, at dreneringen er velfungerende, at fuktsperren er på plass og at det er gunstig luftutskiftning i oppholdsrommet. Når en eller flere av disse forbeholdene mangler, vil det over tid føre til fukt- og kondenskader, som igjen fører til et dårlig inneklima. Det har igjen negativ effekt på de som oppholder seg i rommet og i boligen.

Mallaug håper flere kvinner søker seg saneringsbransjen – en bransje det i fremtiden vil være stort behov for med tanke på endring i klima, byggemåter og miljømessige krav.