Myter og Fakta 2021
NHO Service og Handel har laget denne publikasjonen for å tydeliggjøre hva som er myter og fakta om konkurranse. Vi ser særlig på helse- og omsorgstjenester.
Vi mener at konkurranse mellom ulike tjenesteprodusenter er et godt virkemiddel for økt velferd. Konkurranse kan bidra til et mer mangfoldig tilbud, økt valgfrihet for brukerne, og vil ofte skape større fokus på kvalitet. Det gir også en hensiktsmessig og bedre bruk av knappe ressurser. Konkurranse vil dessuten ofte skape større åpenhet og bedre demokratisk kontroll med det offentliges forbruk og forvaltning. Konkurranse er også en sterk drivkraft for innovasjon.
Om offentlig privat samarbeid
Myte: Velferdstjenester er uegnet for offentlig privat samarbeid
- Velferdstjenester er komplekse, dekker basisbehov og har ofte sårbare brukere. Derfor er det viktig å følge kvaliteten på disse tjenestene tett, uavhengig av hvem som leverer dem.
- Private aktører er underlagt samme krav til regelverk som det offentlige og et kontrollsystem fra oppdragsgiver. De gjør brukerundersøkelser i større grad enn de kommunale aktørene. REFERANSE
Myte: Offentlig privat samarbeid er lik privatisering
- Dette er to forskjellige ting. Privatisering betyr at det offentlige slutter å ta ansvaret for tjenesten og den blir overlatt til det private markedet. Ved et offentlig privat samarbeid står det offentlige fremdeles som ansvarlig overfor den enkelte bruker og for finansiering av tjenesten. Det er utelukkende leveransen private tjenesteleverandører utfører på vegne av det offentlige.
Om lønnsomhet
Myte: Penger bevilget til velferd går til profitt
- Penger bevilget til velferd går først og fremst til flere og bedre velferdstjenester. Det er riktig at det tas ut gevinst på velferdstjenestene. Det er nødvendig med en positiv margin for å opprettholde en sunn drift og ikke stå i fare for å gå konkurs, med de konsekvenser det ville få for brukere og ansatte. Fortjenestemarginene innen selskapene på helse er imidlertid lavere enn innen de fleste andre sektorer det offentlige har kontrakter
- Kommunen sitter igjen med den største delen av de frigjorte ressursene som følge av samarbeid med private aktører. Kostnadene per tjenestemottaker går ned og det gjør at flere kan få tjenesten innenfor de samme økonomiske rammene. Leverandører som driver effektivt får et overskudd. Staten får en andel av de frigjorte ressursene via skatt på overskudd hos eksterne leverandører.