Fjerning av 350-kronersregelen for import til Norge – virkninger på sysselsetting og inntekter til staten

Rapporten tar for seg skadevirkninger av subsidiert netthandel med utlandet og er laget av Menon Economics på oppdrag fra Hovedorganisasjonen Virke, Handel og kontor i Norge, NHO Service og Handel, NHO Mat og Drikke og Norsk Nærings- og Nytelsesmiddelarbeiderforbund.  

Rapporten vurdert effektene av en eventuell fjerning av den såkalte 350-kronersgrensen for netthandelsimport på statens inntekter og arbeidsplasser i Norge. Dette har videre blitt vurdert opp mot kostnadene for transportørene som oppstår i det et slikt vedtak implementeres. Det har vært viktig å vurdere alle fakta og usikkerhetsmomenter for å komme frem til et godt faktagrunnlag til bruk for opinion og folkevalgte.

Se rapporten her

Sammendrag

Statens provenyinntekter vil øke betydelig

Menons beregninger viser en betydelig provenygevinst ved fjerning av 350-kronersgrensen: Staten vil kunne få økte inntekter fra merverdiavgift i størrelsesorden 900 millioner kroner i innføringsåret. Våre beregninger tar utgangspunkt i et konservativt estimat for netthandelsimport av varer under 350 kroner på ca. 4 milliarder kroner.

Som følge av veksten i netthandelen (vi benytter et forsiktig vekstanslag på 11,5 prosent) vil provenyinntektene øke år for år og representere over 1,5 milliarder kroner i 2023.

Redusert netthandelsimport vil bidra til økt konsum i Norge – som gir flere tusen arbeidsplasser

Nordmenns konsum vil ved fjerning av grensen som nevnt vris mer mot kjøp av norske varer og tjenester, og dette vil i sin tur øke sysselsettingen i Norge med anslagsvis 1 700 årsverk.

På sikt antar man at utenlandske nettbutikker vil moms-registrere seg i Norge, slik for eksempel Wish.com nå har gjort i Sverige. Dette vil kunne redusere sysselsettingseffekten noe: Årsverk innen norsk handel og tjenester vil da igjen bli erstattet av arbeidsplasser i utlandet, for eksempel ansatte i netthandelsgiganter som Alibaba eller Wish.

Kostnadene knyttet til fortolling vil øke, men langt mindre enn økningen i inntektene til staten

Det er i hovedsak to kostnader ved å implementere fjerningen av 350-kronersgrensen. Den ene er knyttet til forventet økning i andel returer av sendinger. Den andre er økt kostnad knyttet til fortolling av varene som tidligere var fritatt avgift. Her er det naturlig å ta utgangspunkt i Postens fortollingsgebyr, siden Posten er den helt dominerende aktøren med en markedsandel på over 90 prosent. Vi finner at kostnadene vil beløpe seg til ca. 290 millioner kroner i innføringsåret, og reduseres til ca. 230 millioner i 2023.

Det er naturlig å forvente at disse transaksjonskostnadene vil gå raskt ned når fraktselskapene og netthandelsselskapene får et kostnads-insentiv til å implementere mer effektive digitale løsninger. For netthandelsselskapene vil den europeiske «VAT One Stop Shop-løsningen» som skal implementeres i 2021 etter hvert være den naturlige plattformen. Dessuten finnes det allerede i dag en nettbasert løsning levert av norske tollmyndigheter som gjør det mulig for forbrukeren å fortolle varene selv, slik praksis nå er i Finland.

Det er viktig å merke seg at disse kostnadene uansett ikke vil ha noen provenyeffekt: Det vil ikke være naturlig å bevilge penger over statsbudsjettet til ulike norske og internasjonale fraktselskaper, internasjonale netthandels-selskaper og konsumenter for å kompensere for denne kostnaden1.

Andre positive effekter av å fjerne grensen

• Den såkalte grensehandelen, nordmenns handleturer til særlig Sverige, øker raskt. Vår grensehandel i Sverige har store negative implikasjoner for inntekter til staten og arbeidsplasser i varehandelen. En økende

1 Hvorvidt myndighetene ønsker å bevilge penger til en eventuell videreutvikling av den allerede eksisterende nettbaserte selvdeklareringsordningen over statsbudsjettet er et spørsmål som vi ikke tar stilling til i denne utredningen. Finansministeren har svart Stortinget at ordningen fungerer godt (men dessverre ikke blir brukt fordi transportørene uansett tar gebyrer selv om man selvdeklarerer), og vi må dermed anta at det uansett ikke er behov for kostbare endringer.

del av denne grensehandelen er netthandelen under 350 kroner. Utenlandske nettbutikker betaler verken merverdiavgift eller særavgifter som for eksempel sukkeravgift. Dette gir norske utsalgssteder en betydelig konkurranseulempe. Fjerning av 350-kronersgrensen vil kunne redusere de negative effektene ved å bremse denne grensehandelen.

• Manglende kontroll på import av varer fra utenlandske nettbutikker utfordrer forbrukersikkerheten. Lav kontroll på import av varer under 350-kronersgrensen åpner for innførsel av produkter som ikke er i tråd med europeisk standard. Eksempler på dette er leker som inneholder giftstoffer og mobilladere som er brannfarlige. Manglende kontroll gir også rom for import av produkter som er ulovlige i seg selv, slik som ulovlige medikamenter og dopingpreparater.

• Bevisst feilmerking av pakkers verdi fra utenlandske netthandelsselskaper er et gjennomgående problem for land med terskelverdier for avgiftsfritak. I EU er det anslått at bevisst feilmerking påførte EU-land tap i størrelsesorden 5 milliarder Euro i 2017, og dette er en av hovedgrunnene til at EU nå har vedtatt å avvikle grensen på 22 Euro. Det er vanskelig å anslå det faktiske omfanget av feilmerking i Norge, men det er grunn til å tro at det er betydelig.