Valg 2025

Bedriftene i handels- og tjenestenæringene skriker etter arbeidskraft. Ferske tall fra NHOs Kompetansebarometer viser at 52 prosent av bedriftene i NHO Service og Handel har et udekket kompetansebehov. Tilbakemeldingen fra bedriftene er tydelig, de trenger flere ansatte med yrkesfaglig kompetanse.  

Samtidig vet vi at mange elever mister motivasjonen i løpet av skolegangen. Dette gjelder ofte gutter. Denne trenden må snus. Vi mener mer praktisk-rettet undervisning vil virke motiverende for flere elever.    

Mange av våre medlemmer opplever at ungdommer ikke får innsikt i hvilke jobb- og karrieremuligheter de kan få dersom de velger å ta et fagbrev. Derfor må skolen vise elevene hvilke muligheter de får ved å velge yrkesfag. Vi må også øke elevenes interesse for yrkesfag. Mer praktisk undervisning i skolen vil bidra til dette.   

Våre forslag er:  

• En sterk og tilstedeværende rådgivning – fra tidlig i skoleløpet   
• Flere uketimer til praktisk-estetiske fag. Større mulighet for arbeidsuker og arbeidspraksis   
• Mer praktisk bruk av teorifagene. Mer valgfag som tellende fag.   
• Satsning på arbeidslivsfag. Samarbeid med næringslivet om opplæringen.   
• Fortsette satsningen på læreren og sørge for at skolene har nødvendig lærerkompetanse   

Norge er i verdenstoppen i høyt materielt fotavtrykk per innbygger. Dette er en trend vi bør snu. Skal vi få fart på sirkulærøkonomien, må vi stimulere til mer ombruk og gjenbruk av varer. Derfor må det lønne seg for forbrukerne å velge brukt eller å reparere.   

Dagens innretning på merverdiavgiftssatsene stimulerer ikke til dette. Derfor må merverdiavgiften på brukthandel og reparasjoner fjernes. Da vil det bli attraktivt for flere forbrukere å velge å handle brukt fremfor nytt, samtidig som det også blir mer attraktivt for handelsnæringen å utvikle nye forretningsmodeller som å tilby reparasjon av varer.   

Vårt forslag er å:  

• Fjerne merverdiavgiften på brukthandel, reparasjoner og utleie av utstyr 

Stadig flere ønsker eller trenger hjelp i hjemmet. Dette gjør seg spesielt gjeldende med en aldrende befolkning. Det er mange ulike grunner til at man kan ønske hjelp i hjemmet, det være seg på grunn av tidsklemme, arbeidsbyrde, sykdom eller høy alder. Hjelp i hjemmet kan spenne fra hjelp med enkle digitale tjenester til montering og renhold.   

Flere europeiske land har innført et skatteinsentiv for nye servicejobber, et eksempel er RUT-fradraget i Sverige. Vi kaller det Nye servicejobber.

Dessverre er det slik at mange som i dag tilbyr tjenester i private hjem opererer i en gråsone av økonomien. Derfor vil innføringen av Nnye servicejobber bidra til å formalisere denne sektoren av økonomien. Dette skaper et tryggere arbeidsmiljø og opparbeidete rettigheter for de som jobber i denne sektoren.    

Et skattefradrag for tjenester i hjemmet er også en investering i samfunnets sosiale bærekraft, ikke minst med en aldrende befolkning. Det vil bidra til å formalisere arbeidsmarkedet, avlaste familiers økonomiske byrde, øke sysselsettingen, fremme likestilling og stimulere til reparasjonsøkonomien.   

NHO Service og Handel har i samarbeid med Pårørendealliansen og Fremtiden i våre hender fått utarbeidet en utredning om nye servicejobber, utført av Vista Analyse.  Se her

Vårt forslag er:  

• Det utredes hvordan det i Norge kan innføres et skatteinsentiv for nye servicejobber slik man i mange år har hatt suksess med i flere europeiske land. Hvilke tjenester som skal inkluderes må være en del av utredningen, men eksempler på nye servicejobber spenner fra hjelp med enkle digitale tjenester til montering og renhold, og skal ikke inkludere håndverkstjenester.  

I 2023 ble det innført dramatiske begrensninger i adgangen til å dekke arbeidskraftsbehov gjennom bemanningsforetak – både gjennom et totalforbud mot innleie til byggeplasser  i Oslo, Akershus, Buskerud, Østfold og Vestfold og betydelige begrensninger i å dekke midlertidig arbeidskraftsbehov gjennom innleie i hele landet. Dette svekker tilgangen til arbeidskraft i mange bransjer og undergraver bemanningsbransjens rolle som inngangsport til arbeidslivet.   

Frem til 2023 har årlig mellom 1 og 2 pst. av årsverkene i Norge vært ytt gjennom bemanningsbransjen, et nivå som har vært konstant siden 2004. Bemanningsbransjen ansetter rundt 70.000 mennesker hvert år. Av disse er 61 prosent under 34 år. Vi ser samtidig at 40 prosent av de som ansettes via bemanningsforetak får jobb hos kunden etterpå. Bransjen er dermed et viktig supplement til det norske arbeidslivet, men undergraver ikke hovedregelen om fast ansettelse direkte i bedriftene. Likevel er bidraget viktig – fordi det gir den fleksibiliteten norske bedrifter trenger i ekstraordinære situasjoner.  

Våre forslag er:  

• Forbudet mot innleie fra bemanningsforetak til bygningsarbeid på byggeplasser i i Oslo, Akershus, Buskerud, Østfold og Vestfold oppheves.
• Adgangen til innleie fra bemanningsforetak for arbeid av midlertidig karakter,  blir mulig igjen. 

I det norske velferdssamfunnet har vi en lang tradisjon for et godt samarbeid mellom offentlig og privat sektor. Det sentrale spørsmålet må være hvordan skaper vi et fremtidsrettet og bærekraftig tjenestetilbud til innbyggerne, ikke hvem som utfører tjenestene. Offentlige og private virksomheter må samarbeide om utviklingen av nye, innovative digitale løsninger og tjenester. 

Fremover må offentlige myndigheter og private aktører samarbeide bedre om oppgaveløsingen. Bedre samarbeid vil gi bedre ressursutnyttelse. Samarbeid med private leverandører bidrar også til økt innovasjon i offentlig tjenesteyting.  

Våre forslag er:  

• Sørge for godt samarbeid med private aktører og bruke private tilbydere til tjenestelevering.
• Ikke utvikle offentlige kommunale tilbud som konkurrerer med private tilbud.   
• Erstatte de ulike kommunale og fylkeskommunale modellene med én modell, Norgesmodellen, med forutsigbar og proporsjonal håndheving.
• Utvikle felles,  overordnede bærekraftsmål i Norgesmodellen.
• I størst mulig grad bruke balanserte og fremforhandlede kontrakter (Norsk Standard) i offentlige anbud.   
• Opprette "Lille-Doffin" for mindre offentlige kontrakter. 
• Styrke bestillerkompetansen offentlig sektor, særlig i kommunene, spesielt innenfor tjenestekjøp   

Godt fungerende konkurranse, kamp mot prisdiskriminering og økt press for like rammebetingelser er viktig for alle i dagligvarenæringen. For forbrukere er det svært viktig at det er konkurranse mellom dagligvareaktørene både for å sikre lave priser, et bredt utvalg og valgfrihet. Vi mener at konkurransesituasjonen innen dagligvarebransjen ikke fungerer godt nok per i dag.  

Vårt forslag er å:  

• Fortsette arbeidet for økt konkurranse i dagligvaresektoren for å forbedre tilbudet til forbrukerne og sikre lavere priser.
• Redusere avgiftene på grensehandelsutsatte varer.

I dag står cirka 685.000 nordmenn i yrkesaktiv alder (20-66 år) utenfor arbeid, i aldergruppen 20-29 år er tallet 111 000. Regjeringens perspektivmelding er meget tydelig på at det å hjelpe flere inn i arbeidslivet blir en av våre viktigste samfunnsoppgaver i årene fremover.  

Å hjelpe flere tilbake til arbeidslivet er avgjørende for å opprettholde velferdssamfunnets bærekraft. Service- og handelsbedriftene er til stede overalt i landet, med jobber i alle stillingsprosenter. Å begynne reisen tilbake til arbeidslivet i en bedrift hvor det er vanlig å jobbe deltid, kan senke terskelen for å komme tilbake i arbeidslivet overhodet. 

I dag finnes det flere hundre arbeidsinkluderingsbedrifter i Norge. Disse er forhåndsgodkjente og ideelle aktører som har fagkompetanse og kapasitet til å gjennomføre hensiktsmessige arbeidsrettede tiltak for personer med nedsatt arbeidsevne. For å få flere i arbeid blant de grupper som står lengst unna arbeidsmarkedet må man satse på tiltak som øker arbeidstilknytningen. Våre forslag for å sikre et mer inkluderende arbeidsliv:     

• Inkludering av personer utenfor arbeidslivet må i enda større grad tilpasses bedriftenes behov.   
• Et tettere samarbeid mellom arbeidsgivere, Nav, kommunene og tiltaksleverandørene vil kunne gi jobb til flere av dem som i dag står i arbeidsmarkedets randsone. Samtidig er det dominerende bildet at flere og flere trenger individoppfølging med tett og bred oppfølging. En forsterket individuell oppfølging ut i ordinært arbeidsliv vil bidra til å sikre varige ansettelser og sterkere jobbfastholdelse.
• Anbefalinger fra sysselsettingsutvalget om å bruke mer på arbeidsmarkedstiltak, må følges opp.
• Bedriftene må sikres bistand og forutsigbar støtte ved rekruttering og inkludering.
• Arbeidsmarkedstiltak som gir gode effekter for overgang til arbeid, må prioriteres – og grupper som står mest utsatt til, må prioriteres. 
• NAV må utnytte mulighetene som finnes gjennom samarbeidet med private aktører, både kommersielle, forhåndsgodkjente leverandører, og ideelle.