På jumboplass i valgfrihet
Norske kommuner ligger på jumboplass i Skandinavia i valgfrihet for de eldre, ifølge en ny rapport fra NHO Service. Kun 4 prosent av norske kommuner har innført valgfrihet mot 52 prosent i Sverige og 95 prosent i Danmark.
Kun 17 av landets 429 kommuner har innført fritt brukervalg, noe som tilsvarer 4 prosent av kommunene. Til sammenlikning har 52 prosent av svenske og 95 prosent av danske kommuner innført valgfrihet for bestemor. Dette ifølge en ny rapport fra NHO Service kalt "Status for valgfrihet i eldreomsorgen i Skandinavia " (se PDF-utgave av rapporten i høyre kolonne).
- Vi laget en tilsvarende undersøkelse for fem år siden og status er at norske kommuner fortsatt ligger på en soleklar jumboplass i valgfrihet i eldreomsorgen, sier næringspolitisk direktør Dag Ekelberg i NHO Service.
Med valgfrihet menes her muligheten for innbyggerne til å velge mellom minst to leverandører innenfor en gitt tjeneste i kommunen, for eksempel hjemmehjelp.
Valgfrihet gir økt kvalitet
- Fritt brukervalg har ført til dokumentert bedre kvalitet på de offentlige tjenestene, og flere tilbydere å velge blant for den enkelte brukere, sier Dag Ekelberg.
- En rekke studier og rapporter fra Norge, Sverige og Danmark viser at ordninger med fritt brukervalg fører til at eldreomsorgen blir mer orientert om de eldres behov og ønsker. Vi ser også at det er høy folkelig oppslutning om valgfrihetsordninger overalt hvor de innføres. Da må man jo undre seg hvorfor det går så sakte i Norge på dette området.
Vil ha valgfrihetsreform
- Selv om mange politikere snakker positivt om valgfrihet, så går utviklingen for sakte – også i borgerlig styrte kommuner, sier næringspolitisk direktør Dag Ekelberg i NHO Service.
Han etterlyser konkrete tiltak for å øke graden av valgfrihet i norske kommuner:
- I våre naboland Danmark og Sverige så vi at det først løsnet når myndighetene laget nasjonal lovgivning i forhold til fritt brukervalg. Den danske valgfrihetsreformen i 2003 ble gjort obligatorisk for kommunene mens den svenske valgfrihetsreformen i 2009 la opp til frivillighet. Begge ordningene kunne fungert i Norge, men den svenske modellen er nok lettest å kopiere da den ikke bryter med prinsippet om lokalt selvstyre.
- Loven om valgfrihet (LOV) i Sverige gir felles regelverk og rammebetingelser for ordninger med fritt brukervalg. Det er opp til hver enkelt svenske kommune om man vil knytte seg til ordningen, og på hvilke tjenesteområder. 152 svenske kommuner har så langt frivillig innført valgfrihet for sine innbyggere innenfor hjemmehjelp og/eller hjemmesykepleie, sier Dag Ekelberg.
- Ikke bare for de store
- Mange politikere prøver å unnskylde seg med at deres kommune er for liten, og at valgfrihet kun egner seg i større kommuner. Det er feil. Høyre-styrte Eide kommune i Møre og Romsdal er et eksempel med sine 3.400 innbyggere. Her har man innført fritt brukervalg innenfor hjemmetjenester. Man kan hvis man vil, sier Ekelberg.
Han viser også til en rekke småkommuner i Sverige har innført valgfrihet. For eksempel Robertsfors i Västerbotten med 6.700 innbyggere og Tranemo i Västra Götaland med 11.600 innbyggere. Disse kommunene er styrt av henholdsvis Socialdemokraterna og Centerpartiet.
- Valgfrihet er den beste garantien for en verdig eldreomsorg. Politikerne bør gi brukere og pårørende bytterett - ikke bare klagerett. La bestemor få bestemme selv, avslutter Ekelberg.
Fant du det du lette etter?
Fant du det du lette etter?
Fortell oss hva du leter etter og gi oss dine innspill! Hvis du oppgir e-post, kan vi kontakte deg ved behov. Vi kan dessverre ikke besvare alle henvendelser, men din tilbakemelding hjelper oss å gjøre nettstedet bedre.