Anne-Cecilie Kaltenborn. Foto: Moment Studio
På kvinnedagen 8. mars bør vi sette fokus på de kvinnene som står svakest i arbeidslivet, har null rettigheter og er sårbare for å bli utnyttet. Mest utsatt er kvinner som jobber svart innen renhold i hjemmet, og som ikke får fordelene ved å være del av noe bedriftsmiljø eller bransje.
Av Anne Cecilie Kaltenborn,
adm. dir. i NHO Service og Handel, og styreleder i FN-sambandet.
Renholdsbransjen er en stor bransje, med både store konsern som driver innen alle deler av profesjonell eiendomsdrift, eller “facility management”, og mindre familiedrevne bedrifter over hele landet. Dessverre er bransjen utsatt fra konkurranse fra useriøse aktører som kommer og går, der utnytting av arbeidstakere og arbeidslivskriminalitet kan være en del av bildet.
Særlig utsatt og underpriviligert er de som jobber innen hjemmerenhold. 21prosent av de som kjøper renholdstjenester i Norge kjøper det svart, viser tall fra Skatteetaten i 2024. Det er ca 90.000 personer som kjøper renhold svart i Norge, så det er ikke tatt ut av luften at dette skjer “i de tusen hjem”. Kjøp av renhold i private hjem falt naturlig nok noe under pandemien, da veldig mange holdt seg hjemme, men er nå på vei opp til samme nivå som før.
De fleste som kjøper renhold svart, kjøper det fra enkeltpersoner, som i all hovedsak er kvinner. Vi snakker altså om anslagsvis, hundre tusen kvinner som mangler de mest grunnleggende rettigheter, som ikke er organisert, som kan få fyken på dagen, som går glipp av sykepenger, pensjon, rett til permisjon, feriepenger og det mest annet som ordinære arbeidstakere tar som en selvfølge. Jobber du svart i noen sitt hjem, er du også mindre synlig, og det betyr at man kan være mer utsatt for overgrep når det ikke er registrert noe sted hvem som er hvor, til hvilket tidspunkt. Er du avhengig av svart arbeid, kan du også ha begrenset med incentiv til å melde ifra om uholdbare forhold, for du har jo ikke kontrakt, og da mister du mest sannsynlig jobben.
ILO, FNs internasjonale arbeidsorganisasjonen (International Labour Organization), ble etablert i 1919, og har anstendig arbeid som sitt hovedformål. Det er ikke uten grunn at ILO i 2011 vedtok en egen konvensjon, “ILO Convention No. 189”, om arbeidsforholdene for de som jobber i andres hjem. I Norge snakker vi lite om dette, men vi bør ikke slå oss til ro med at renhold i hjemmet er ute av syn, og dermed ute av sinn.
Partene i arbeidslivet har gjennom mange år kjørt holdningskampanjer som søker å motvirke forbrukernes vilje til å kjøpe tjenester svart, men slike kampanjer må vi dessverre registrere har hatt begrenset effekt.
Ingen i det seriøse næringslivet eller arbeidslivet tjener på svart arbeid – hverken arbeidsgiverne eller arbeidstagerne. Vi bør heller ikke si at “innen den-og-den bransjen er det mye svart arbeid”, for de som selger tjenester svart er pr definisjon ikke del av bransjen.
Det er mange tiltak som til sammen sikrer oss forutsigbare, trygge og seriøse bransjer og tjenester. En av de viktigste tiltakene for en seriøs renholdbransje i Norge er en godkjenningsordning av renholdsbedrifter (renholdsregisteret), som drives i regi av Arbeidstilsynet. Likeledes har vi almengjøring av renholdstariffen, som gjør at ingen har lov til å betale under tariffestet lønn for renhold i Norge. Vi har også en ordning med obligatorisk HMS-kort for alle renholdere.
Dette er tiltak som NHO Service og Handel har vært med på å drive frem i samarbeid med Norsk Arbeidsmansforbund. Problemet er at mange ikke vil betale det lovlig renhold koster, og også at disse tiltakene ofte ikke er kjent, og dermed ikke treffer de kvinnene som lever av hjemmerenhold utenfor det lovlige markedet.
Er du nysgjerrige på hva renhold i hjemmet skal koste, kan vi hjelpe der her:
Også faren for straff har liten relevans. Du kan få en bot på opptil 60.000 kroner for å kjøpe renhold svart i Norge, men det er sjeldent at noen blir bøtelagt. Svart arbeid i private hjem er i praksis nærmest risikofritt for kjøperen. Arbeidstilsynet eller Skatteetaten har lite kontroll med dette markedet, fordi annen kriminalitet prioriteres.
Sverige og Finland, og flere andre europeiske land, har innført økonomisk fradrag for kjøp av hvite renholdstjenester og visse andre tjenester i hjemmet. Dette har redusert omfanget av svart arbeid og ført til økt skatteinngang -- både skatt på inntekt og bedriftsbeskatning begynner da å komme inn, og urettmessige NAV-utbetalinger til folk som jobber svart på siden, kan brukes bedre der de trengs.
En lignende ordning i Norge kunne gjøre det mer attraktivt for privatpersoner å velge seriøse renholdstjenester, og flere seriøse byråer ville også da begynne å tilby renhold i hjemmet. De som har mest å tjene på dette er kvinner som fortjener bedre enn å sitte nederst ved bordet, med svart renhold som inntekt.
Gi oss gjerne en kommentar i tillegg - hvordan kan vi forbedre oss?
