Anne-Cecilie Kaltenborn er adm. dir i NHO Service og Handel.
- Ved neste lokalvalg, i 2027, vil det første etterkrigskullet av barn ha rundet 80 år. Det er minst to ting vi må sikre for at samfunnet blir bra for dem, skriver Anne-Cecilie Kaltenborn i Dagens Perspektiv.
Kronikken fortsetter som følger:
Allerede fra 10. august av kan du forhåndsstemme, og 11. september er det kommunevalg. Stadig flere av dem som kan stemme, er nå å regne som eldre. Ved neste lokalvalg, i 2027, vil det første etterkrigskullet av barn ha rundet 80 år.
Det er minst to ting vi må sikre for at samfunnet blir bra for dem:
Den danske poeten Piet Hein skrev: «Man fødes gammel, klok og tung, belastet av sin uerfaring. Man gror seg gradvis lett og ung ved livets sakte åpenbaring.»
Vel, jeg vet ikke om alle føler det på denne måten, men at 80-åringer ikke er hva de var, og at det er å håpe at flere av dem kan føle seg «ung ved livets sakte åpenbaring», det er helt klart.
Aldring er blant megatrendene i samfunnet, det påvirker mange ting.
For kommunene blir det flere oppgaver, økte kostnader og garantert nye tjenester. For næringslivet betyr det endrede krav fra kunden, både til produkter og tjenester, og hvordan diss kjøpes. Kanskje ser vi også noen nye markeder.
For hele arbeidslivet betyr en aldrende befolkning også en eldre arbeidsstyrke.
«Vi vet at mange pårørende bruker sykemelding overfor sin arbeidsgiver for å beskrive tiden de er borte fra jobb som følge av omsorgsbyrden sin.»
Ifølge Pårørendealliansen er 76 prosent av alle pårørende kvinner. Det er rollen som pårørende for en eldre person som utgjør den største kategorien i Norge. Pårørende utfører en arbeidsmengde som kan måle seg med den som det offentlige helse- og omsorgsapparatet stiller med.
«7 av 10 pårørende føler seg utnyttet av kommunen, eller blir ikke lyttet til, når de ber om hjelp, veiledning eller støtte for egne behov», oppga pårørende ved Kommunemålingen ved forrige lokalvalg i 2019.
Vi vet at mange pårørende bruker sykemelding overfor sin arbeidsgiver for å beskrive tiden de er borte fra jobb som følge av omsorgsbyrden sin (Menon nr. 72/2021).
Vi vet også at mange etter hvert konkluderer med at deres omsorgsbyrde er så stor at de må gå ned i stillingsprosent, eller slutte å jobbe, for å få det til å gå opp på hjemmebane. Hvordan skal vi forholde oss til denne realiteten? Det er ikke negativt, verken for den enkelte eller for samfunnet, at vi tar godt vare på våre eldre. Det er tvert imot et adelsmerke ved et samfunn.
«Vi vet også at mange etter hvert konkluderer med at deres omsorgsbyrde er så stor at de må gå ned i stillingsprosent, eller slutte å jobbe, for å få det til å gå opp på hjemmebane. Hvordan skal vi forholde oss til denne realiteten?»
Ifølge Helsedirektoratet stiger behovet for omsorgsstøtte markant fra 75-årsalderen. Samtidig blir befolkningsøkningen fremover spesielt sterk blant de som er over 80 år. Da sier det seg selv at pårørendepresset for enkeltpersoner, og særlig kvinner, kommer til å øke. Dette er enkel matematikk. Det blir nemlig en dobling av 80-åringer i forhold til i dag.
For at ikke arbeidslivet skal spjære i skjøten mellom privat- og jobbsfære, må vi erkjenne at pårørendebyrden for mange ansatte og deres arbeidsplasser vil øke. Dersom vi skal sikre et samfunn som er bra for de eldre, så må vi sørge for at ansattes pårørendebyrde lettes gjennom aksept og tilrettelegging.
Næringslivet er i full gang med å legge til rette for den aldrende kundegruppen. Dette er en kundegruppe som bedriftene gjerne vil beholde eller få tak i.
Hvis de er smarte, sørger bedriftene for å legge til rette for denne voksende gruppen gjennom ulike grep. Restaurantene påser at menyene har stor nok skrift slik at de er tilpasset eldre med nedsatt syn, og at bakgrunnsmusikken har et lydnivå som gjør det mulig å føre en samtale til tross for at man har høreapparat.
Videre lager butikkene egne pausestasjoner der de eldre kan sitte, hvile, og hydrere seg. Etter hvert vil de kanskje ta hensyn til at flere kunder kommer med rullator.
«Vi har ikke råd til at arbeidsgivere går glipp av strålende kompetent arbeidskraft fordi vi innbiller oss at eldre oftere er borte fra jobb (feil!) eller ikke lenger trives med å jobbe (veldig feil!).»
Det er gledelig at de eldre får en stadig synligere plass i samfunnet, ved at de figurerer i ulike reklamer og TV-serier.
Samtidig ser vi at produktspekteret for folk med stive ledd utvides og at tilbudet av tjenester i hjemmet er økende. Dette vitner om at bedriftene er oppmerksomme på demografien. Boligbyggere snakker så klart om seniorboliger, men vel så mye om boliger for alle – et sted du ikke trenger å flytte fra når du blir eldre.
Senter for seniorpolitikk (SSP) er blant de som advarer mot følgene av «alderisme». Vi har ikke råd til at arbeidsgivere går glipp av strålende kompetent arbeidskraft fordi vi innbiller oss at eldre oftere er borte fra jobb (feil) eller ikke lenger trives med å jobbe (veldig feil).
Den viktigste motgiften mot aldersdiskriminering ved jobbrekruttering er nok likevel at arbeidslivet ser potensialet i teknologisk tilrettelegging for å øke mulighetene for vellykkede restkarrierer – også for dem som kunne vurdert å avrunde sitt betalte arbeidsliv.
«Den viktigste motgiften mot aldersdiskriminering er at arbeidslivet ser potensialet i teknologisk tilrettelegging for å øke mulighetene for vellykkede restkarrierer.»
Noen tenkte eksempler fra et utvalg bransjer kunne være:
å bruke Chat GPT til å renskrive en tekst til en mer «up-to-date» språkdrakt.
få hjelp av sensorer og elementer av selvkjørende teknologi for å forlenge sjåfør-karrieren.
større bruk av roboter som kunstig muskelkraft for tunge løft.
butikkansatte som gir råd og veiledning snarere enn å fylle bæreposene, i det som for øvrig er selvbetjente butikker.
Den amerikanske biologen Edward O. Wilson, omtalt som Charles Darwins arvtaker, sa en gang (fritt oversatt):
«Menneskehetens egentlige problem er følgende: Vi har et forhistorisk følelsesliv, middelalderske institusjoner og guddommelig teknologi.»
Det «guddommelige» i denne sammenhengen ville være om vi tidsnok tar i bruk den informasjonen og teknologien vi allerede har til å sikre at både kommuner og bedrifter kan bidra til aldersvennlige samfunn.
Gi oss gjerne en kommentar i tillegg - hvordan kan vi forbedre oss?
