NHO Service og Handel har dag vært på høring om statsbudsjettet og fokusert at privat, norsk eierskap er en forutsetning for vår arbeidslivsmodell, med tillit, effektivitet og verdiskaping. Dessverre vil skatteskjerpelsene regjeringen legger opp til bidra til en svekkelse av denne modellen.
Vårt innlegg under høring i Finanskomiteen fortsatte som følger:
Formuesskatten gjelder kun for norske eiere. Utlendinger rammes ikke av skjerpelsene. Mange eiere tar ut utbytte av virksomheten for å betjene formuesskatten, og betaler også skatt av utbyttet.
Når begge skattene skjerpes i regjeringens forslag til statsbudsjett, på toppen av skjerpelsene som ble pålagt for inneværende år, går dette ut over det private eierskapet, og dermed også den norske modellen. Særlig rammer skjerpelsene små og mellomstore bedrifter.
Med dagens flertall i Stortinget vet vi disse skattene neppe vil reduseres, men vi ber Stortinget å ikke bidra til ytterligere skjerping av formuesskatten og utbytteskatten.
Selv om det verden preges av kriser, må vi også se fremover. De neste tiårene vil handlingsrommet i økonomien bli langt mindre.
Når eldrebølgen treffer bør politikernes mål være å holde oss unna offentlige omsorgstjenester så lenge som mulig. Økt bruk av servicetjenester i hjemmet kan avlaste mange fra daglige, men slitsomme oppgaver. I mange land i Europa har en derfor innført ordninger hvor staten delvis subsidierer tjenester som renhold, enkle reparasjoner og monteringer, snømåking, gressklipping etc. Erfaringene med dette er positive: Det skapes hvite jobber der folk tidligere jobbet svart.
Et konservativt anslag av renhold i hjemmet viser at mer enn 40 prosent av dette er svart arbeid. Vi vet at vi får en dobling av 80-åringer som kommer til å få bedre råd. Vi har en varehandelsektor som ser et kjempemarked for tilleggstjenester. Vi har en økt etterspørsel etter reparasjonstjenester, men som er ganske dyre i Norge. Det ligger med andre ord til rette for å se nærmere på hva andre land har gjort for å skape nye, hvite servicejobber. Vi ber derfor om at Stortinget sender en bestilling til regjeringen, om en utredning av økonomiske incentiver for tjenester i hjemmet.
Til sist: Vi merker oss at forslaget til statsbudsjett er langt mindre stramt enn det Norges Bank har lagt til grunn når det gjelder budsjettimpuls. Faren er til stede for at vi vil måtte leve med renteøkninger lenger enn det vi har sett for oss. Konsekvensen kan bli flere konkurser og oppsigelser, og høyere arbeidsledighet.
I en slik usikker tid er det uklokt når regjeringen for andre år på rad justerer ned bevilgningen til arbeidsmarkedstiltak med nesten en halv milliard kroner. Vi ber Stortinget om å justere dette. Slike kutt har en tendens til å gå utover de tiltakene som er innrettet mot dem som trenger mest hjelp for å komme tilbake til jobb. Det er nok ikke god arbeidspolitikk, hverken på kort eller lang sikt.
Gi oss gjerne en kommentar i tillegg - hvordan kan vi forbedre oss?