- Nylig forsnakket næringsminister Vestre seg på et møte jeg deltok i. "Grønne og lønnsomme" ble i all hast til "grønnsomme" arbeidsplasser. Et nytt og godt begrep er herved skapt. Vi trenger, og er i stand til å skape, mange grønnsomme arbeidsplasser innenfor tjenester og handelsnæringen, skriver Anne-Cecilie Kaltenborn i Dagens Perspektiv.
Kronikken fortsetter som følger:
"Grønnsomme" arbeidsplasser betyr at det skal gå an å lage business, kommersielt overskudd og dermed varige arbeidsplasser samtidig som veksten bidrar til det grønne skiftet. En grønnsom utvikling vil være i trå med FNs 17 bærekraftsmål, og særlig av to av dem relevante: Mål nr 8, "Anstendig arbeid og økonomisk vekst", og mål nr 12, "Ansvarlig forbruk og produksjon". Men for å kick-starte sirkulære leverandørkjeder og et grønnere forbruk bør vi ikke fortsette med de samme incentivene som har skapt dagens forbruksmønster, selv om mange bedrifter allerede har begynt å finne sin vei.
De fleste bedrifter vi snakker med tar ansvar allerede, overbevist om det er bra både for deres drift og for samfunnet. Noen eksempler fra kantinebransjen innen tjenestesektoren: ca 1.1 millioner lunsjer inntas i kantiner i Norge hver dag, i alle fall i normale tider. Det er en unik arena for introduksjon og testing av bærekraftige matprodukter, og mye spennende er på gang. Sammen med andre partnere har COOR, en stor leverandør innen "facility services", slik som kantine og renhold, fått bevilget 12 millioner kroner fra Norges forskningsråd til bærekraftsprosjektet "Food ®evolution", som har som mål å gjøre noe med at 70 prosent av befolkningen synes det er hindringer i veien for å velge et bærekraftig matalternativ. Konkurrenten Sodexo klimamerker menyene for å gjøre nettopp dette valget lettere for kunden, mens en stor norsk bransjeaktør, TOMA, jobber for å utvikle seg innenfor vegetar- og veganretter.
Innenfor varehandel går utviklingen langs lignende spor. Også her ligger mange bedrifter godt plassert til å svare ut kundenes forventninger, både de som kunden ser, og de som ligger bedre gjemt inni driften: konseptet med klimamerkede kantinemenyer finner vi igjen hos dagligvareleverandøren Oda, som gir sine kunder kvitteringer hvor det står å lese klimautslipp pr handletur. Kunstig intelligens gjør at nye pakkesystemer reduserer volum på varer for transport med mellom 30 og 50 prosent, for eksempel innen REMA 1000 og Norengros sin logistikk. Utleie av verktøy og utstyr, samt fixe-disker i ClasOhlson-butikkene erstatter både nyinnkjøp og bruk-og-kast. IKEA leder an i et eget sirkulært gjenbruksmarked, der de kjøper tilbake egne, brukte varer fra forbruker.
De ovennevnte eksemplene kan grupperes i to temaer som peker seg ut for at næringslivet skal spille sin rolle som pådriver for en mer sirkulær økonomi: å skape et marked for reparasjon og gjenbruk; og å bruke klimaeffekt som kvalitetskriterium for valg av vare og tjeneste. For å få enda større gang i denne utviklingen, bør vi i tillegg ha nye, økonomiske incentiver. Vi vet at incentiver virker, og derfor må politikken skape "push effekt" eller "nudging" som fungerer. Vi må spørre oss selv: hva fungerer overfor vanlige forbrukere og individer (Business to consumer, B2C)? Hva skal til overfor bedrifter som skal hente inn varer og tjenester til sin egen produksjon og drift (Business to business, B2B)? Hva fungerer når kommuner og etater skal kjøpe inn på vegne av det offentlige, ofte etter strenge anbudsregler (Business to government, B2G)? Hva kan skape nye, grønnsomme arbeidsplasser?
NHO Service og Handel mener vi bør gjøre fire konkrete tiltak nå for å skape de ønskede endringene:
Næringsministeren snakker ofte og gjerne om en mer aktiv næringspolitikk. Så langt har det dreid seg mye om industri. Vi ser frem til å utvikle en pådriver-politikk også for grønnsomme arbeidsplasser innenfor tjenester og handel. Det er Vestres eget uttrykk, og vi kan bare applaudere det.
Gi oss gjerne en kommentar i tillegg - hvordan kan vi forbedre oss?
