De store oppgavene har ikke forsvunnet

Kronikken fortsetter som følger
12. mars var det to år siden hele Norge stengte ned. Over natten gikk vi fra oppgang til det største økonomiske tilbakeslaget siden andre verdenskrig. Norge har riktignok greid seg godt gjennom pandemien sammenlignet med andre land.

På vei ut av pandemien møter vi nå et nytt sjokk. Krigshandlingene i Ukraina øker usikkerheten, svekker varestrømmene og reduserer handelen internasjonalt. Redusert tilgang gir økte priser på råvarer og energi, og øker bedriftenes kostnader. Dette vil svekke produksjonen, veksten og konkurransekraften.

Men de store oppgavene i vår tid forsvinner ikke. I løpet av dette tiåret må Norge lykkes med to store oppgaver; å skape flere produktive jobber og kutte utslipp. Det er avgjørende for å nå klimamålene og sikre velferden for vår egen og kommende generasjoner.

500 dager etter at NHO lanserte Veikartet for fremtidens næringsliv, har vi gjort opp status for veien mot 2030. Den gode nyheten først: Bedrifter og arbeidstakere har vært med på en omstilling som har gått langt raskere enn vi kunne forestille oss. Det grønne skiftet har skutt fart, og mange norske bedrifter har satset der de har fortrinn og muligheter.

Vi har mange eksempler på både nye og etablerte bedrifter som griper muligheten som energi- og klimaomstillingen gir. Det gjelder blant annet innen verdikjedene for hydrogen, batterier, havvind og biobaserte næringer. Vi har kompetanse og bedrifter i verdensklasse som er godt i gang med det grønne skiftet.

Den dårlige nyheten er: Det går ikke raskt nok. Norge henger etter. I statusrapporten ser vi røde lys på tre viktige områder: jobbskapingen i privat sektor, reduksjonen av klimagassutslipp og tilgangen på kompetanse.

Disse tre utfordringene henger nært sammen, og de møtes i bedriftene. Det er bedriftene som skaper nye grønne løsninger basert på medarbeidernes kompetanse. Det samme gjelder veldig mange av de nye grønne jobbene som kan og må skapes i møtet med energi- og klimaomstillingen.

I Veikartet vårt anslo NHO et behov for 250.000 nye jobber i privat sektor innen 2030. Ved utgangen av 2021 lå vi 88.000 jobber under trendbanen for å nå dette målet. Det skaper bekymring, spesielt med tanke på den fremtidige finansieringen av velferden.

Hvordan kan vi komme i mål?

Jeg vil gjerne fremheve tre områder hvor vi må holde stø kurs for å komme i mål:

Vi trenger store utslippskutt. Til tross for en nedgang i klimagassutslippene og mange nye grønne industrielle initiativer, må vi øke takten kraftig for å nå klimamålene som er satt for 2030. Ifølge DNVs analyse «Energy Transition Norway 2021» vil vi med dagens innsats kutte klimagassutslippene med bare 24 prosent innen 2030 - under halvparten av målet.

Vi trenger mer kompetanse. NHOs medlemmer rapporterer fortsatt om et stort kompetansebehov. Seks av ti bedrifter får ikke tak i ønsket kompetanse. Når vi skal bygge ny grønn industri og nye grønne løsninger, trenger bedriftene masse ny kompetanse. Vi konkurrerer dessuten i et internasjonalt marked om de beste hodene. Det er behov for et kraftig kompetanseløft hvor arbeidsgiverne, arbeidstakerne og myndighetene jobber sammen.

Vi trenger privat kapital til endring og nyskaping. Det være seg lån i banken eller risikokapital fra eiere. Dette gjelder både store og små bedrifter som må omstille seg, og særlig bedrifter i oppstartsfasen. Bedrifter som har utviklet nye løsninger og skal vokse videre, trenger kapital utenfra. Kapitalen kan komme fra offentlige ordninger og statlige fond, men må i hovedsak komme fra private eiere, investorer, forretningsbanker og sparebanker i hele landet. Finansnæringen spiller en nøkkelrolle i omstillingen til et bærekraftig samfunn ved å gjøre kapitalen tilgjengelig.

Vi må henge i om vi skal henge med. Bedriftene er godt i gang. Men skal vi lykkes med å skape en god fremtid, må bedriftene, kapitalen og myndighetene løfte i samlet flokk.