-Korona-støtten til næringslivet var ingen honningkrukke

Publisert

kaltenborn

Anne-Cecilie Kaltenborn.

Riksrevisjonen har levert to rapporter som konkluderer at støtteordningene til næringslivet i stor grad har vært treffsikre. -Støtten var ingen honningkrukke for næringslivet, sier Anne Cecilie Kaltenborn adm. dir. i NHO Service og Handel. Men ordningene hadde også svakheter.

- Riksrevisjonen bekrefter at Norge raskt fikk på plass solide ordninger. Riktige instanser ble bedt om å lage effektive systemer. Det var god dialog med næringslivet og dette ga rettferdige ordninger som ble igangsatt raskt, sier Kaltenborn.

Avliver myter

Rapporten avliver myter, samt peker på svakheter ved ordningene:

  • Støtteordningene til næringslivet har ikke vært noen honningkrukke. Mange innen tjenester og handel fikk mindre enn forventet.
  • Konsern, som er inndelt i underbedrifter, kommer bedre ut enn bedrifter med avdelinger. Dette er noe NHO og NHO Service og Handel har påpekt fra starten av. Det er ingen tvil om at dette har virket konkurransevridende.

- Når vi skal lage modeller for fremtidige kriser, må vi se nøye på hvordan støtteordningene i praksis har reddet industri- og tjenestesektor. Strukturene er ulike.

Industrien har langt større faste kostnader knyttet til investert kapital, mens tjenestesektoren har en stor andel kostnader knyttet til personell. Dette gir forskjellig glede og nytte av støtteordninger, mener Kaltenborn.

Næringslivet ble hørt

Rapporten peker på at det under utformingen av kompensasjonsordningen for næringslivet var tett kontakt mellom forvaltning, politikere og partene i arbeidslivet, som NHO og LO. Finansdepartementet understreker at denne dialogen var viktig for å forstå behovene og for å forankre ordningen. Finansdepartementet fikk særlig innspill om hvilke faste kostnader som det burde kompenseres for.

Riksrevisjonen viser blant annet til innspill fra NHO Service og Handel. Mange av bedriftene innen tjenester og handel fikk mindre kompensasjon enn forventet, men fikk også viktig hjelp. Rapporten bekrefter at selskaper organisert som konsern med datterselskaper, ble favorisert framfor foretak som var organisert med avdelinger. Dette kunne virke konkurransevridende, og var ikke i tråd med hovedlogikken til regjeringen, som var at sunne bedrifter skulle få hjelp til å overleve koronaen, uavhengig av bedriftsstruktur.

NHO Service og Handel ble intervjuet av Riksrevisjonen i november 2020 og blant bransjene har særlig Handel og NFVB (Norske frisør-og velværebedrifter) bidratt til evalueringen.

Løsninger kom raskt

NHO Service og Handel sier i evalueringen at bedriftene opplevde at ”forvaltningen var rask til å få på plass en automatisert løsning for ordningen, det var enkelt å søke, og kompensasjon ble utbetalt raskt. De mener Skatteetaten hadde gode veiledninger og at det var lett for bedriftene å komme gjennom søknadsprosessen”.

NHO uttaler videre at kompensasjonsordningen har hjulpet bedriftene, selv om de ikke har fått dekket mer enn deler av de faste kostnadene. NHO Service og Handel påpeker at mange bedrifter ikke fikk like mye kompensasjon som de forventet, men at dette ikke betyr at ordningen ikke stort sett fungerte etter hensikten.

Konkurransevridende

Et uheldig utslag av ordningens innretning var imidlertid at foretak som var en del av et konsern kunne søke om kompensasjon for hvert enkelt foretak, eller velge å søke samlet som ett foretak. Én virksomhet med flere avdelinger ble derimot regnet som ett foretak, og måtte søke om kompensasjon samlet. NHO Service og Handel uttaler at dette ga uheldige utslag, der selskaper som var organisert som et konsern med datterselskaper, kom heldigere ut enn foretak som var organisert med avdelinger.

Foretak som ble pålagt å stenge

Kompensasjonsordningen hadde ulik beregning av kompensasjon for bedrifter som var direkte pålagt å stenge, og bedrifter som ikke var direkte pålagt å stenge. Denne forskjellen gjaldt for perioden mars–mai. Foretak som var pålagt å holde stengt, slik som frisører, fikk her en høyere justeringsfaktor i beregningen. Etter mai 2020 var beregningen lik.

NHO Service og Handel påpeker at mange virksomheter ble hardt rammet selv om de ikke fikk et direkte pålegg fra myndighetene om å stenge. Ett eksempel er kantinebransjen, som i praksis ble nedstengt etter anbefalingen om hjemmekontor, selv om pålegget ikke var et direkte krav om å holde stengt.

Riksrevisjonens undersøkelse av søknadsbaserte tilskudd i møte med virusutbruddet i 2020 Dokument 3:10 (2020–2021)
Se rapporten her (pdf)

Fant du det du lette etter?

Fant du det du lette etter?

Fortell oss hva du leter etter og gi oss dine innspill! Hvis du oppgir e-post, kan vi kontakte deg ved behov. Vi kan dessverre ikke besvare alle henvendelser, men din tilbakemelding hjelper oss å gjøre nettstedet bedre.

Takk for tilbakemeldingen!

Takk for tilbakemeldingen!

Bestill et møte med oss

Bestill et møte med oss

Er du medlem og ønsker bedre kontakt, eller vil du høre mer om fordelene ved å være medlem?