Anne-Cecilie Kaltenborn, administrerende direktør i NHO Service og Handel.
- Kjøp av varer og tjenester flyter sammen, og vi får nye jobber og nye bedrifter. Det er helt greit, men det ville vært fint om noen av dem var norske, skriver Anne-Cecilie Kaltenborn i spalten Ukeforum i Dagens Perspektiv.
Dagens Perspektiv.
Anne-Cecilie Kaltenborn er adm. dir. i NHO Service og Handel
Mange yrker er forsvunnet eller endret. Konduktøren er borte. Portneren er blitt til vekter og melkemannen blitt til hjemleverte matvarer.
I starten av 1900-tallet jobbet 30 prosent av befolkningen med tjenester, varehandel og offentlig administrasjon. I dag er tallet nær 80 prosent. I Oslo jobber 9 av 10 innen tjenester, handel og offentlig administrasjon. Finnmark er ikke mye lavere - 7 av 10.
Ser vi på hvilke selskaper som var de største målt i børsverdi for 10 år siden, slik Næringslivets Perspektivmelding gjorde i fjor, finner vi olje, bank og teknologi. Exxon Mobile, General Electric, Microsoft og ICBC (bank) lå øverst. Videre nedover listen i 2007 kom banken Citigroup, AT&T telekom, Shell og Bank of America, og blant de 10 største var også to kinesiske giganter - PetroChina og China Mobile.
Hvordan ser denne listen ut i dag? De største selskapene domineres nå av teknologi og plattformer for salg og kommunikasjon. Øverst troner Apple, Alphabet (eier Google), mens Microsoft interessant nok beholder sin 3. plass på listen. Videre kommer Facebook, Amazon, Berkshire Hathaway (eier Coca Cola), Alibaba og Tencent, begge kinesiske. Farmasigiganten Johnson&Johnson og Exxon Mobile er også innenfor de 10, men Exxon Mobile har gått fra en førsteplass på ti-på-topp-listen til en sisteplass.
Dominansen av internett-techselskapene viser at direktekommunikasjon med forbruker er den overdøvende viktige trenden, og det viser hvordan underholdning og netthandel sklir sammen med sosiale medier og danner både produkt og markedsplass i ett. Har du en plattform som er stor nok, så vil den løsrive seg fra sitt opprinnelige felt og etter hvert drive med alt. Og kundene trekker mot de plattformene som er størst og hvor man finner alt.
«The winner takes it all», sang Abba. Det blir selvforsterkende, det blir multinasjonalt og vinnerne kan kjøpe opp de mindre.
Det er overtydelig at flere selskap har endret forretningsidéen sin som følge av denne naturloven som ligger i teknologi og volum. Amazon, som oppfattes som selve pioneren som slo seg opp på nettsalg av bøker, driver nå også fysiske butikker. Og ikke bare selger de nå selvsagt flere ting enn bøker - de har åpnet dagligvarebutikker under logoen «Amazon Go». De er selvsagt kassaløse, slik som flere og flere dagligvarebutikker nå blir.
Hvordan møter vi disse endringene? Vi kan ha forståelse for at mange, særlig innen varehandel, frykter for jobbene sine og at boikott av ny teknologi kan virke fristende, men det minner alt for mye om konservativ, proteksjonistisk tenkning fra tidligere teknologirunder vi har hatt i industri, produksjon og arbeidsliv. Man kan muligens få til å forsinke innføringen av teknologi på grunn av enkeltgruppers interesser, men til syvende og sist vet vi at teknologi spiser politikk til frokost.
At det blir nye vinnere og nye tapere, er en kjensgjerning vi må ta felles ansvar for.
Tjenestesektoren står midt opp i store omlegginger. Netthandel fører til butikkdød og dermed endret bymiljø. En stor økning av eldre personer vil gi etterspørsel etter både offentlige og private tjenester. Nye bedrifter er allerede rigget for å møte det nye markedet for hjemmetjenester. Bedrifter som lager alt fra app'er til tjenester oppstår raskt og forsvinner raskere enn vi er vant til fra industrisamfunnet vi er vokst opp i - de trenger ofte en viss type kompetanse i svært kort tid - de kan ikke fungere eller levere uten fleksibilitet og mobilitet i arbeidsmarkedet.
Klarer vi å oss gjennom utviklingen? Klarer vi å sikre viktige rettigheter i samfunn og arbeidsliv, samtidig som vi ivaretar bedrifters behov for fleksibilitet? Kan vi snakke sammen om at de interessene vi har som forbruker ikke alltid er de samme som vi har som ansatt?
Det gikk ganske raskt fra entusiasme for alt det «moderne» som industrien brakte med seg til vi på 60-tallet begynte å snakke om «miljø». Det har også gått fort fra vi var entusiastiske over å kunne reise jorda rundt til vi begynte å kjenne på «flyskam».
Fremover har jeg håp om at vi som jobber med arbeidslivet her til lands kan ta et fugleperspektiv på egen samtid, og se at tjenestesektorens endringer ikke skiller seg så prinsipielt fra endringer vi har hatt før. Verdier både oppstår og avtar, og vi må finne begreper til samtalene våre som ikke gjør arbeidet umulig.
Vi vil jo gjerne fortsatt ha både arbeidsplasser, bedrifter og et arbeidsliv «Made in Norway».
Fortell oss hva du leter etter og gi oss dine innspill! Hvis du oppgir e-post, kan vi kontakte deg ved behov. Vi kan dessverre ikke besvare alle henvendelser, men din tilbakemelding hjelper oss å gjøre nettstedet bedre.
