Tjenesteeksporten hadde en økning i 4. kvartal i 2018 på +4.2 prosent fra 4. kvartal i 2017 og utgjorde nær 60 milliarder kroner. Tjenesteimporten økte med 2,8 prosent i samme periode – noe som ga et underskudd i tjenestebalansen på 3,8 milliarder kroner (SSB 2019).
Utenrikshandelen er en viktig del av den norske økonomien. Norge er et lite land og uten muligheten til å handle med andre land, ville vår velferd vært betydelig redusert. Varehandelen har gjennom tidene vært dominerende innen verdenshandelen, til tross for at den globale produksjonen av tjenester er større enn produksjonen av varer.
Tjenesteproduksjon utgjør nær to tredjedeler av det norske brutto nasjonalproduktet. Å utveksle tjenester mellom land er på flere måter mer komplisert enn å utveksle varer, men vi er inne i et taktskifte. På verdensbasis har handelen med tjenester de senere årene økt sterkere enn varehandelen.
Muligheten for elektronisk levering av det man tidligere har ansett som varer (for eksempel strømmetjenester av musikk, film og bøker) er en av flere drivere for at varer og tjenester glir over i hverandre. Vare- og tjenestehandel påvirker også hverandre gjensidig, mesteparten av varene som sendes rundt verden sendes med skip og Norge har verdens femte største handelsflåte (SSB).
LES OGSÅ: Forsiktig optimisme for handel
Den største eksportnæringen i tjenestesektoren er transport og lagring. Denne økte med 12,9 prosent til 30,4 milliarder kroner sammenliknet med 4. kvartal 2017. Forretningsmessig tjenesteyting hadde en omsetning på knappe 1,3 milliarder kroner i 4.kvartal 2018, og en reduksjon fra fjoråret på nær 1/3.
Tabell: Eksport av tjenester etter næring
Kilder: SSB:
https://www.ssb.no/utenriksokonomi/artikler-og-publikasjoner/tenesteeksporten-naer-60-milliardar
Fortell oss hva du leter etter og gi oss dine innspill! Hvis du oppgir e-post, kan vi kontakte deg ved behov. Vi kan dessverre ikke besvare alle henvendelser, men din tilbakemelding hjelper oss å gjøre nettstedet bedre.
