Høring i Finanskomiteen

Her er vårt budskap til komiteen:

350-kronersgrensen

NHO Service og Handel representerer en rekke medlemsbedrifter innen norsk fag-, dagligvare- og netthandel. Vi er tilfredse med at regjeringen foreslår å slutte å sponse utenlandske nettaktører ved å ta bort muligheten de i dag har til å selge varer verdt inntil 350,- kroner til norske forbrukere uten å betale merverdiavgift. Det er også bra at tollfriheten for mat- og drikkevarer under denne grensen nå tas bort. Dette vil i sum styrke norsk handel, både fysiske butikker og nettbutikker. Endringen vil sikre at mer verdiskaping og sysselsetting skjer i Norge. Analyseselskapet Menon anslo i fjor at en fjerning av denne konkurransevridende subsidieringen av internasjonale nettaktører kan skape så mye som 1.700 nye arbeidsplasser i Norge, relativt raskt. I tillegg kommer økte inntekter til staten i form av merverdiavgift, samt økte avgifter og skatt de nye arbeidsplassene kaster av seg.

Vi registrerer at det også foreslås å innføre et tollfritak på tekstiler og klær på 3.000 kroner, for å forenkle netthandel for forbrukeren. Dette begrunnes med at man ønsker å forenkle for forbrukeren, noe vi støtter. Tekstiler og klær er en av få varegrupper det fremdeles er toll på, uten at det er til beskyttelse av en nasjonal industri. Stortinget bør derfor be regjeringen komme tilbake til Stortinget med et forslag om å avvikle denne tollen.

Sukkeravgiften

NHO Service og Handel er imidlertid skuffet over at regjeringen foreslår å videreføre sukkeravgiften. Dette skjer åå tross av kjente, uheldige virkninger dette har for norsk daligvarehandel, som opplever sterk handelslekkasje til nabolandene. Handelslekkasjen innebærer at verdiskaping og sysselsetting som kunne skjedd i norsk næringsmiddelindustri heller skjer i Sverige, og innebærer tapte inntekter for norsk næringsliv. Sånn sett bryter avgiftens innretning med regjeringens hovedformål i budsjettet: Å skape trygge arbeidsplasser for et bærekraftig velferdssamfunn. Stortinget bør derfor endre regjeringens forslag til sukkeravgift for 2020.

Arbeidsmarkedstiltak

Det må lønne seg å jobbe, men da må også flere gis mulighet til å komme i jobb i form av gode arbeidsmarkedstiltak. Det er ikke lønnsomt for samfunnet at folk står utenfor arbeidsmarkedstiltak og ender opp på uføretrygd i en alder av 30 år. Det er køer for å komme i AFT-tiltaket, og særlig dette tiltaket må prioriteres for å hindre ytterligere vekst i antall uføretrygdede, særlig blant unge. Stortinget bør derfor rette opp regjeringens kutt i arbeidsmarkedstiltak.

Videre er det verdt å påpeke at budsjetteffekten av de to endringene som gjøres på minsteytelsen i Arbeidsavklaringspenger (AAP) og ung ufør-tillegget i samme ytelse samlet er beregnet til en innsparing på 119 mill. kroner i 2020. Regjeringen foreslår å bruke beløpet på å styrke oppfølgingen av unge på AAP ved at det overføres driftsbudsjettet til NAV. Gjennom Avbyråkratiserings- og effektiviseringsreformen er samtidig Arbeids- og velferdsetaten pålagt et kutt i driftsbudsjettet på 58,4 millioner kroner. Vi støtter regjeringens forslag om å styrke oppfølgingen av unge på AAP, men med denne disponeringen risikerer en at innsparingene som gjøres i ytelsene heller vil gå til å kompensere for kutt i driftsbudsjettet i NAV, i stedet for at den krone for krone brukes på tiltak. Når en tar i betraktning at veksten i uføretrygd er på hele 7 mrd. kroner, så bør Stortinget rette opp disponeringen og sørge for at innsparingen heller overføres til arbeidsmarkedstiltakene.