Innlegget er som følger:
Det har vært en strålende Arendalsuke, takk til arrangører og deltakere for det. Men noe var lavmål: På en av debattene jeg deltok i, opplevde jeg at Senterpartiets stortingspolitiker, Per Olaf Lundteigen, omtalte vår virksomhet som "bakterier" og avtalene som brukes av næringslivet som "ugress". Det var ikke bare meg som ble sjokkert over nivået på tiltaleformen jeg opplevde i denne debatten som skulle handle om – nettopp – tillit og den norske modellen. Lundteigen har tidligere omtalt bransjeorganisasjonene våre for "ugress som må tas ved roten". Det er sjikanøst, eller "hat-prat" som en tilskuer kalte det. Lundteigen ville ikke unnskylde, men sa tvert imot at han ville fortsette å bruke slike ord om næringslivet.
Den siste tiden har ordbruken i den politiske debatten vi deltar i nådd et bunnivå som er skadelig både for arbeidsgiver, arbeidstaker og det politiske klimaet vi sammen skaper. Hvordan kan vi i en og samme debatt snakke om behovet for større tillitt mellom arbeidsgiver og arbeidstaker, og samtidig bedrive så elendig reklame for trepartssamarbeidet vårt? Gjør det Norge varmere å bruke ord som "profitører", "ugress", "parasitter", "bakterier", og å snakke nedsettende om lovlige og langsiktige firma, snakke om at de opererer med "sugerør", skaper "løsarbeidere" og er skyld i at det skapes "A og B lag i arbeidslivet". Med slik ordbruk er det hard konkurranse for tiden om hvem som gjør Norge til et kaldere samfunn.