Det gjelder både for ansatte som starter sin karriere i offentlig sektor og som senere går over til privat, og de som har jobbet i privat sektor hele livet.
Det viser en beregning utført av en pensjonsekspert i Norwegian Insurance Partner (NIP), som er representert i Banklovkommisjonens Pensjonsutvalg og Pensjonsutvalget i Norsk Regnskapsstiftelse.
Analysen er laget på oppdrag fra NHO Service og har fokusert på omsorgssektoren og sammenliknet tre eksempel-personer: "Marianne" (født 1968), "Lise" (født 1973) og "Janek" (født 1976). De starter arbeidskarrieren i en alder av henholdsvis 29, 24 og 21 år, og alle går av med pensjon i en alder av 67 år.
NIP har regnet ut hvor mye "Marianne", "Lise" og "Janek" får i pensjon med utgangspunkt i om de har hele arbeidskarrieren i henholdsvis privat og offentlig sektor, eller en kombinasjon.
- Beregningene viser at privat pensjon er konkurransedyktig sammenlignet med offentlig pensjon, gitt at arbeidstaker jobber til de er 67 år – noe som er et sentralt mål for norsk arbeidslivspolitikk og pensjonsforliket, sier næringspolitisk direktør Dag Ekelberg i NHO Service og understreker at i mange tilfeller vil privat pensjonsordning være konkurransedyktig allerede ved lavere pensjonsalder enn 67.
Privat pensjon best
"Marianne" er den av eksempel-personene med kortest yrkeskarriere. Hun vil med hele yrkeskarrieren i offentlig sektor få en pensjon 476.000 kroner. Bytter hun til privat sektor etter 12 år i det offentlige blir pensjonen 496.000 kroner. Jobber hun derimot hele yrkeskarrieren i privat sektor får hun en pensjon på 513.000 kroner. Beløpene er oppgitt i kroneverdi på uttakstidspunktet.
Den private pensjonen til "Marianne" blir altså 37.000 kroner høyere i det private enn i det offentlige. "Janek" som har lengst yrkeskarriere vil få hele 215.000 kroner mer i pensjon ved å jobbe i privat sektor hele yrkeslivet. Begge eksempler basert på en innskuddsprosent på 4 % og at de går av ved pensjon ved 67 år.
Best allerede ved 2% innskudd
NIP har sammenliknet den offentlige ytelsespensjonen med privat innskuddspensjon ved henholdsvis 2, 4 og 5 prosent innskudd, og selv ved kun 2 prosent innskudd kommer privat pensjon best ut dersom arbeidstaker går av ved pensjon ved 67 år i disse eksemplene.
- Et flertall av bedriftene har 4 prosent innskudd på de private pensjonsordningene. Da blir forskjellene betydelige i favør av privat pensjon, sier Dag Ekelberg.
- Dette er kanskje overraskende, men skyldes det faktum at folketrygden utgjør en stor andel av disse arbeidstakernes offentlige pensjon.
Fra privat til offentlig
NIP har også beregnet hva som skjer dersom eksempel-personene med ulik alder bytter jobb fra offentlig til privat sektor etter 12 år i yrkeslivet. Også her kommer man bedre ut i disse eksemplene med en kombinasjon av jobb i offentlig og privat sektor, målt mot kun å jobbe i offentlig sektor hele yrkeslivet.
- En overgang fra offentlig til privat sektor trenger altså heller ikke å slå negativt ut, selv om man selvfølgelig kan finne eksempler på dette, sier Ekelberg.
- Noen unntak
- Vi sier ikke at den private pensjonen er best i alle sammenhenger. For det kan vi være ærlige på at det finnes noen unntak. Å pensjonere seg ved 62 år gir dårligere pensjon for ansatte i privat sektor, sier Ekelberg.
- Når det er sagt så ser vi at privat pensjon passerer offentlig pensjon tidligere enn 67 år for alle våre tre eksempel-personer. Så man må ikke nødvendigvis jobbe helt til man er 67 år for å komme bedre ut med privat pensjon, men det er det NIP har sammenlignet i sin beregning.
- Det vil også være noen arbeidstakere som kommer dårligere ut ved å gå fra offentlig til privat sektor sent i yrkeskarrieren, slik at de ikke rekker å tjene opp rettighet til AFP. Det finnes noen svakheter i pensjonssystemet som politikerne bør se nærmere på.
Privat gir bedre fleksibilitet
- Privat tjenestepensjon gir også arbeidstakerne fleksibilitet til å velge en kombinasjon av jobb og pensjon. Ved å velge en slik løsning får de lønn i flere år, noe som gir høyere pensjonsgrunnlag. Årlig pensjon blir også større jo lenger de venter med å ta ut pensjonen. Furulund viser til at dersom en arbeidstaker fortsetter å jobbe etter 62 år i offentlig sektor, får ikke vedkommende AFP for den perioden vedkommende jobber.
- Den private pensjonsordningen er i tråd med Stortingets brede pensjonsforlik som legger opp til at folk skal belønnes for å stå lenger i arbeid. Pensjonsordningen i offentlig sektor bygger ikke i samme grad opp under denne målsettingen.
