– Dersom du har kjøpt en bukse til 250 kroner, betaler du ikke 300 kroner for å få den fikset om den går i stykker, sa Ingvill Vasset Kerob i sitt foredrag om bærekraft og business.
Når det koster mer å skifte glidelåsen enn å kjøpe ei ny bukse, er det krevende å skape lønnsom forretning av reparasjon, påpeker gründer Ingvill Vasset Kerob.
På NHO Service og Handels frokostmøte om bærekraft og business, belyste Ingvill Vasset Kerob utfordringene knyttet til reparasjon, både med tanke på økonomiske og materielle aspekter.
– Fremtiden må være at vi går over til å levere flere tjenester, heller enn å selge flere produkter.
Hun er gründer og daglig leder i Repairable, en nettplattform for reparasjon av klær og sko.
– Samtidig er det vanskelig å drive lønnsomt i denne bransjen. Vi møter mange hindre, konstaterte hun.
Utfordringsbildet er sammensatt. Først og fremst er det dyrt å drive reparasjon av sko og klær. Gründeren bak Repairable kunne fortelle at etter offentlige avgifter og variable kostnader som lønn og materialer, så sitter de igjen med 20 kr per 100-lapp.
– Her hadde det vært svært gunstig om momsen på reparasjon ble fjernet, uttalte Vasset Kerob.
Videre påpekte hun at kvaliteten på klærne som selges, er en del av problemet.
– Dersom du har kjøpt en bukse til 250 kroner, betaler du ikke 300 kroner for å få den fikset om den går i stykker.
Repairable ble grunnlagt i 2017, med en ambisjon om å bli en plattform der reparatører, forbrukere og merkevareprodusenter kunne møtes, samt få en tilgang til en forutsigbar og gjennomsiktig reparasjonsbestillingsplattform.
H&M og Helly Hansen var blant de første som ble medlemmer, men da pandemien kom stoppet utviklingen ute i bransjen opp.
– I dag er Repairable fremdeles rettet mot bransjen, men også direkte mot forbrukere. Vi samarbeider med Posten og Helthjem, og bestilling av reparasjon skal være så sømløst som mulig, forteller Vasset Kerob.
Per i dag har Repairable to egne verksteder. Planen er at de ikke skal starte opp flere, men heller inngå samarbeid med andre aktører som leverer tilsvarende tjenester. Dette skaper fellesskap i en presset bransje, samtidig som det kan bidra positivt i lys av språklige utfordringer.
– Skredderkompetanse er en mangelvare i Norge, og en stor andel av de som leverer reparasjon av klær og sko, har ikke norsk som morsmål. Dette kan by på ytterligere utfordringer, forklarer Vasset Kerob.
Gjennom en felles bestillingsplattform og samarbeid på tvers, kan kommunikasjonsvansker forebygges, samtidig som bransjen styrkes.
Gi oss gjerne en kommentar i tillegg - hvordan kan vi forbedre oss?
