– Bedriftene ønsker å bli grønne, men kravene må innføres på en realistisk måte.
Dette var hovedbudskapet til administrerende direktør i NHO Service og Handel, Anne-Cecilie Kaltenborn under Norsk elbilforenings frokostseminar 8. februar. Her møtte hun leder for næringspolitikk i Norges bilbransjeforbund, Ida Krag og administrerende direktør i Skift, Bjørn Kjærand Haugland, til debatt.
Det tverrpolitiske målet om at det ikke skal selges nye biler med utslipp i 2025 gjelder også lette varebiler. Norsk elbilforening fremmet denne uken forslag om å gå bort fra dette målet, da det er urealistisk. I stedet foreslår de ett nytt mål: At både lette og tyngre varebiler skal være elektriske innen 2027.
Dette forslaget støtter vi i NHO Service og Handel.
– Bedriftene er ambisiøse og vil strekke seg for å oppnå dette, men opplever at noen særskilte norske forhold må tas hensyn til, sier Kaltenborn.
Beredskap og klimamål
Norske bedrifter påpeker at Norge er et land med varierende kjøreforhold fra sesong til sesong, og fra sted til sted. Kjørelengde i kaldt vær er en stor utfordring, spesielt i distriktene. Her kan vi se til Oslo og utfordringene elbussene har hatt der den siste tiden, for å få et bilde av hva utfordringene går i.
– Når ting blir satt på spissen, er kunden opptatt av at tjenesten blir utført uansett vær og vind. Da må bedriftene vite at de har kjøretøy som strekker til, understreker Kaltenborn.
En tilbakemelding vi får fra våre medlemmer, er at mange elvarebiler mangler firehjulstrekk, og det er vanskelig å finne varebiler på markedet som egner seg for oppgaven. Ventetiden kan også bli lang.
I lys av dette mener Kaltenborn at vi må stille oss et viktig spørsmål på veien videre:
- Flere bedrifter må rykke ut ved kriser eller akutte hendelser. Da er det ekstra viktig at bilene kan komme frem selv under krevende forhold. Dette gjelder for eksempel skadebegrensning og vektere. Vi må derfor spørre oss selv: Hvordan vekte behovet for god beredskap opp mot klimamål?