Forenklingsarbeidet – kan lovgivningsarbeidet moderniseres?

Foto: Colourbox
NHO Service og Handel har gitt innspill til Finansdepartementet om et forslag fra EU-kommisjonen om å forenkle flere direktiv som angår bærekraftsrapportering m.m.
Foto: Colourbox
NHO Service og Handel har gitt innspill til Finansdepartementet om et forslag fra EU-kommisjonen om å forenkle flere direktiv som angår bærekraftsrapportering m.m.
Disse direktivene er relativt nye, og allerede nå foreslår Kommisjonen å endre disse.
NHO SH støtter forenklingen som Kommisjonen foreslår, men gir også uttrykk for at regelverksprosesser bør legge mer vekt på bedriftskostnader og administrativ ressursbruk i lovgivningsarbeid generelt.
I takt med at lovgivningen blir stadig mer kompleks, står norske bedrifter overfor en voksende utfordring: økende administrative byrder som tapper ressurser fra verdiskapende aktiviteter. Et særlig aktuelt tema er implementeringen av EU-kommisjonens forslag til forenkling av reglene for bærekraftsrapportering. Forenklingsforslagene er et viktig skritt i riktig retning, men samtidig avdekker de et mer grunnleggende behov: en systematisk modernisering av regelverksprosesser og utformingen.
Ifølge en undersøkelse fra NHO og Regnskap Norge, bruker norske bedrifter om lag 20 milliarder kroner årlig på å oppfylle offentlige rapporteringskrav generelt.
Danmark har estimert at deres næringsliv vil pådra seg en årlig kostnad på 5 milliarder kroner kun for å etterleve bærekraftsdirektivet. I Norge er byrden også betydelig, spesielt når vi inkluderer overlappende reguleringer som Åpenhetsloven.
En av de største utfordringene ved dagens regelverksutforming er at nye reguleringer legges på toppen av eksisterende krav uten en helhetlig gjennomgang. Dette resulterer i en stadig mer kompleks lovgivning som kan være vanskelig å navigere for bedriftene. I mange tilfeller ser vi at ressursene som skulle gå til arbeidsliv, verdiskaping og innovasjon, i stedet går til etterlevelse av stadig mer omfattende rapporteringskrav eller andre administrative plikter.
For å sikre en mer hensiktsmessig regelverksutforming foreslår vi at utredningsinstruksen og veiledningen for lov- og forskriftsarbeid i etater moderniseres. Dette kan inkludere:
• Kunstig intelligens (KI) for bedre analyse og forståelse av den reelle administrative byrden som nye regelverk påfører bedriftene.
• Tid til å foreta simuleringer for å kartlegge hvordan nye forpliktelser vil påvirke bedrifters tids- og ressursbruk.
• Forsterkede konsekvensvurderinger av administrative og økonomiske kostnader før implementering, slik at tiltak kan justeres eller erstattes med mindre belastende alternativer.
For å sikre en mer balansert tilnærming til lovgivning og rapportering, foreslår vi:
• En bedre koordinering mellom eksisterende og nye regelverk for å unngå dobbeltregulering.
• Etablere mekanismer for å teste ut administrative og økonomiske konsekvenser før nye lover trer i kraft.
• En sterkere vektlegging av administrative konsekvenser i høringsprosesser.
Ved å modernisere metodene for regelverksutforming kan det bidra til at bedriftene får tydeligere og mer forutsigbare rammevilkår. Dette vil bidra til økt konkurransekraft, mindre byrder og bedre ressursutnyttelse for norsk næringsliv.
Gi oss gjerne en kommentar i tillegg - hvordan kan vi forbedre oss?