Kontanter må til

- De har foreslått at staten innfører høye gebyrer på uttak av penger fra banker og minibanker. De vil altså straffe de som handler med kontanter så kraftig at de slutter med det, skriver Petter Furulund, adm. dir i NHO Srevice, og han fortsetter:
NHO Service representerer selskaper som driver med pengetransport og kontanthåndtering i Norge. Vi vet derfor at kontanter betyr mye for samfunnet. Under vekterstreiken ifjor ble pengetransporten lammet i store deler av landet. Filialer og minibanker gikk tomme for kontanter, og man fikk tydelig illustrert hvilken rolle kontantene spiller.

Andelen kontantbetalinger hos de store aktørene innenfor dagligvare, faghandel og kiosk/bensinstasjon er på over 30 prosent. Vi ser også fra offentlig statistikk at mengden kontanter i omløp i Norge har ligget meget stabilt de senere årene, på tross av økende kortbruk. I eurosonen vokser mengden kontanter i omløp.

Kontanter spiller en langt større rolle enn hva Finansforbundet ønsker å gi inntrykk av.

Idrettslag baserer seg i stor grad på kontant salg av billetter, kaker, lodd og kioskvarer. Foreldre gir lommepenger til barna sine. Folk velger fortsatt gjerne kontanter når de gir pengegaver. Slike små private overføringer er tallrike og har viktige sosiale funksjoner.

Kirkens Nødhjelp og Røde Kors frykter at det kan bli vanskeligere å få inn penger under de årlige innsamlingsaksjonene dersom samfunnet blir mer kontantløst. Innsamlingsaksjoner foregår som kjent fortsatt ved bruk av innsamlingsbøsser og ikke kortlesere.

Det er mange eldre som ikke tør eller kan bruke elektroniske betalingsmidler. Det er diskriminerende at de skal bli ilagt høye gebyrer ved betaling fordi de har problemer med å mestre ny teknologi.
Kontanter er viktig i forhold til samfunnssikkerhet. Dersom betalingssystemer helt eller delvis går ned, vil kontanter være noe som gjør at folk likevel kan betale for varer og tjenester.

Finansforbundet mener at kontanter skaper kriminalitet fordi oppbevaring og transport av kontanter er utsatt for ran. Da glemmer man at alle typer betalingsformer er beheftet med kriminalitet, enten vi snakker om kontanter, sjekker, nettbank eller betalingskort. Internasjonalt svindles de store kortselskapene for milliarder. Det er ingen som tar til orde for å fjerne kortbetaling av den grunn.

Dersom man fjerner kontanter for å få bort vinningskriminalitet, for eksempel kioskran, så er det nok ikke slik at denne form for kriminalitet forsvinner. Den snarere forflytter seg. Vi har for eksempel i den senere tid sett en økning i ran av gullsmedbutikker. Finansforbundet viser til at det koster 3,5 milliarder kroner i året å ha kontanter som betalingsmiddel. Det burde være uproblematisk for finansinstitusjonene å ta seg betalt for dette.

Varehandelen dekker selv en del av kostnadene for kontanthåndtering. De betaler sikkerhetsselskaper for transport av kontanter fra butikker og kjøpesentre. Prinsipielt bør også folk ha frihet til å velge betalingsform - kontanter eller kortbetaling. Fjerning av kontanter begrenser anonymiteten ved betaling.