Bra rapport om Åpenhetsloven

KPMG har nylig overlevert rapporten "Evaluering av virkningene av Åpenhetsloven" til Barne- og familiedepartementet. Evalueringen gir verdifull innsikt i hvordan loven påvirker næringslivet – både positivt og gjennom enkelte uhensiktsmessige utfordringer.

Rapporten viser at bedriftene i stor grad klarer å etterleve mange av lovens krav, men også at kostnadene knyttet til implementeringen er langt høyere enn først antatt. Mange virksomheter har i betydelig grad måttet omdisponere interne ressurser for å håndtere lovens krav, noe som gir betydelige økonomiske og administrative konsekvenser.

– Det er bred støtte i næringslivet til intensjonene bak Åpenhetsloven, men summen av vurderinger som må gjøres, kombinert med krav til dokumentasjon, krever store ressurser for en del bedrifter, sier advokat Henrik Bjørge i NHO Service og Handel.

Offentlige anskaffelser: Behov for helhetlig tilnærming

Innen offentlige anskaffelser har NHO Service og Handel lenge advart mot anskaffelsespraksiser som overser den samlede byrden nye administrative plikter legger på leverandørene. Det er viktig å se helheten i de ulike rapporteringskravene og samfunnsansvarsforpliktelsene som stilles til næringslivet. Mange av disse kravene har gode intensjoner, men summen av dem kan bli uhensiktsmessig belastende for bedriftene.

– Rapportens funn må tas på alvor, men jeg vil også rose evalueringsmetodikken. KPMG har benyttet en grundig tilnærming som bør brukes som modell for evaluering av tilsvarende regelverk, sier Bjørge. – Spørsmålene som departementet har stilt er relevante, og rapporten gir en grundig vurdering av konsekvensene for næringslivet.

Paradokser i offentlige anskaffelser

Rapporten peker også på et paradoks: Når det offentlige bruker hele eller deler av Åpenhetsloven som grunnlag for tilbudsevalueringer, kan dette få utilsiktede konsekvenser.

– Jo mer grundig en bedrift kartlegger risiko i sine aktsomhetsvurderinger, og jo større åpenhet den viser, desto lavere kan den score på enkelte tildelingskriterier ved offentlige kontraktstildelinger. Dette strider mot Åpenhetslovens intensjon om å belønne bedrifter som tar ansvar, påpeker Bjørge.
NHO Service og Handel har tidligere pekt  på at det er uheldig når kommunale innkjøpsmodeller har modifiserte krav utover Åpenhetsloven, så selv om Forbrukertilsynet er fornøyd med bedriftens arbeid på området så kan kommunale kontraktsfortolkninger virke til ulempe for den bedriften som har mest oversikt over mulige risikoområder.

– Rapporten gir imidlertid et godt grunnlag for en mer opplyst dialog med offentlige innkjøpere og veiledningstjenesten i DFØ, slik at de ikke straffer bedrifter som er mest åpne om risikovurderinger. Vi håper dette vil bidra til en mer balansert tilnærming på området, avslutter Bjørge.