Kostbar og dårlig løsning for Oslos eldre

Innlegget er som følger Byråd Inga Marte Thorkildsen vil rekommunalisere alle sykehjem i Oslo som drives av private. Ideologiske kjepphester har en pris - rundt 50 millioner kroner årlig for Oslos skattebetalere. Hun begrunner politikken med fire feilaktige påstander: 

1. Privat drift er dyrere. Med referanser til både Statistisk sentralbyrå og KOSTRA-tall kan man dokumentere at private leverer sykehjemsplasser langt rimeligere enn kommunen, og med langt lavere sykefravær. 

2. Forretningshemmeligheter gir manglende innsyn. Det som er av betydning for kommunens kontroll på kostnader og kvalitet er ikke forretningshemmeligheter. Det er tett og detaljert kontraktoppfølging med de privatdrevne sykehjemmene fra kommunens side og det gis nødvendig innsyn. 

3. Kommunens penger går til privat profitt. Kommunen får den største gevinsten ved konkurranse i form av reduserte kostnader. Den store «velferdsprofitøren» er Oslo kommune. Leverandører som driver godt får et overskudd (typisk fra to til tre prosent i fortjeneste pr. sykehjem). Fortjenestemarginene er lavere enn i andre sektorer hvor private leverer til det offentlige. 

4. Dårlig lønn og pensjon hos private. Høyt etterspurte medarbeidere må tilbys gode betingelser. I privat sektor er innskuddspensjon den vanlige ordningen som er i tråd med pensjonsforliket og sentrale mål for norsk arbeidslivspolitikk. Pensjonssystemene i offentlig- og privat sektor er så ulike at de hindrer nødvendig mobilitet mellom sektorene. Det er et politisk ansvar. 

 Dag Ekelberg,
 direktør for næringpolitikk i NHO Service