Utkonkurrerer eiendomsskatten
Ida Elisabeth Krogstad er praktikant i NHO Service andre halvår 2015 (Foto: Baard Fiksdal).
- Konkurranseutsetting utkonkurrerer eiendomsskatten, skriver Ida Elisabeth Krogstad i Østlandets Blad i dag.
Ida Elisabeth Krogstad er praktikant i NHO Service andre halvår 2015 (Foto: Baard Fiksdal).
- Konkurranseutsetting utkonkurrerer eiendomsskatten, skriver Ida Elisabeth Krogstad i Østlandets Blad i dag.
Ida Elisabeth Krogstad er politisk rådgiver for Unge Høyres Landforbund og praktikant i NHO Service.
Innlegget er som følger:
Arbeidsledigheten i landet er på vei oppover. Statistisk Sentralbyrå venter at arbeidsledigheten når en topp på rundt fire prosent i 2016 grunnet nedgang i oljeindustrien. Da er det lite fordelaktig å skattlegge næringseiendom og svekke bedriftene som bidrar til å skape verdier og arbeidsplasser i kommunene. Regjeringen foreslår en reell vekst i samlede inntekter på 6,2 milliarder kroner til kommunesektoren i 2015. Da vitner det om dårlig økonomistyring i kommunene som ser det nødvendig å innføre en eiendomsskatt som vil ramme studentene og småbarnsfamiliene hardest.
LO Oslo, SV og MDG mener boliger dyrere enn 3,75 millioner skal ilegges eiendomsskatt. LOs forslag vil bety at eieren av et rekkehus verdt syv millioner, må betale 18 200 kroner i året. For en enebolig verdt 8,5 millioner blir belastningen på familieøkonomien enorm, med en regning på 26 600 kroner hvert eneste år. Å innføre eiendomsskatt er å skyve politiske problemer over på innbyggerne fordi politikerne ikke klarer å prioritere eller å drive kommunen effektivt innenfor kommunens budsjett. Det er en omfordeling av midler hvor innbyggerne taper, fremfor en reell inntekt hentet fra verdiskaping.
I 2012 utførte NHO Service analyser av de 200 største kommunene i Norge, basert på tall fra SSB (KOSTRA) og medlemsbedrifter. Konklusjonen ble at kommune-Norge kan frigjøre 15,2 milliarder kroner på å drive like effektivt som de beste kommunene gjør. Å konkurranseutsette tjenester er ikke bare mer effektivt, men det styrker innovasjon og nytekning innen tjenestesektoren, det bidrar til å holde prisnivået nede og det medfører hyppige kvalitetskontroller av brukernes tilbud. Konkurranseutsetting vil tvinge politikerne til stadig å vurdere kvalitet og pris, og dermed få en tjeneste som er tilpasset kommunens behov.
Ved en konkurranseutsetting av tjenester vil kommunen kunne senke utgiftsnivået betraktelig. For eksempel har det borgerlige samarbeidet i Moss gjennom konkurranseutsetting av driften på Orkerød sykehjem spart kommunen for 10 millioner i årlige kostnader. Kommunens eget tilbud var 10 millioner dyrere enn Norlandias tilbud. I Norlandias eldreomsorg har 90% av alle ansatte relevant fagkompetanse, i kontrast til 38% av alle norske arbeidsgivere som sier de sliter med å finne arbeidstakere med rett kompetanse. I Drammen har alt renhold i kommunen vært overlatt til private siden 2007 for å effektivisere tjenesteproduksjonen. Dette har ført til at kommunen har halvert kostnadene knyttet til renhold, og i 2014 ble Drammen kåret til den mest effektive byen i Norge. Når det offentlige sliter med å skaffe tilstrekkelig bemanning er det private et viktig supplement.
Konkurranseutsetting av tjenester bør være en del av en bærekraftig økonomi hos kommunene. Incentivene for å satse på forskningsbaserte anbud og nye løsninger bør være såpass høye for kommunene, at de overskygger den trojanske hesten ved navn eiendomsskatt som dulter mot porten til en hver kommune med økonomiske utfordringer. Bærekraft, innovasjon og økonomisk trygghet bør være hovedfokus i nye kommunale prosjekter, og en konkurranseutsetting av tjenester kan være fundamentet som gjør det mulig.
Fortell oss hva du leter etter og gi oss dine innspill! Hvis du oppgir e-post, kan vi kontakte deg ved behov. Vi kan dessverre ikke besvare alle henvendelser, men din tilbakemelding hjelper oss å gjøre nettstedet bedre.