Gratisbilder på nettet kan få ubehagelig etterspill

Å ønske god jul, påske eller sommer, med gratisbilder på nettet, kan få ubehagelig etterspill.  

I etterkant av nær hver høytid, fellesferie eller nasjonal begivenhet, blir vi kontaktet av fortvilede bedriftseiere og ledere om at virksomheten har mottatt skyhøye krav for bruk av et tilfeldig bilde på nettet i anledning en eller annen form for hilsen til kunder eller ansatte på Facebook (FB).  

Ofte er det slik at ledelsen ikke en gang var klar over at bilde ble brukt på FB-siden, eller at man kan finne ut hvilken ansatt som ville og tenkte godt på bedriftens vegne, men kan ha handlet feil. Og like ofte, bildet er en svært enkelt og egentlig ikke særlig smigrende kvalitet eller noe man egentlig hadde ønsket å betale noe for om man var kjent med prisen for å bruke bildet.  

Eksemplene er flere, og det er enkeltpersoner og foretak med forretningskonsepter som har tusenvis av enkle bilder. Ikke bedre enn det du selv kan gjøre med mobilen på noen sekunder. Og mitt forslag er: gjør nettopp det enn å bruke "gratis" bilder - om du ikke gjør nøye undersøkelser på at det faktisk er tilfelle. 

Likevel opplever flere at etter noen måneder, år eller mer så blir det kontaktet av firma eller personer som mener å ha opphavsrettigheter til bildet og krever det de mener er en standard pris for bildet og erstatning for uberettiget bruk etter åndsverksloven.  Og her er det på sin plass å merke seg at flere av henvendelsene er verken vennlige og er både markant uprofesjonell og usympatisk fremgangsmåte i henvendelsen. Flere vil oppleve de som verbalt truende for å diskreditere bedriftens omdømme. Det er sannsynlig at du ikke hadde ønsket å inngå en frivillig avtale med vedkommende, nær utelukkende for sine skriftlige metoder og usmakelighet i omtalen for å inndrive kravet. Spesielt en gjenganger systematisk sammenligner deg og din virksomhet med en tyv og kjeltring, samt opplyser om avtaler med advokatvirksomhet for å stevne deg for retten. Og noen gjør nettopp det.  

Og det kan hende at du står ovenfor et tilfelle av feilbruk av bilde eller illustrasjon som noen andre har rettigheter til. Det betyr at de kan være berettiget til et honorar. Men det er IKKE sikkert at de har rett til det de krever. Vi har flere eksempler på at de krever bruk og erstatning som går fra 7-10 000 kr pr bilde på FB. Et bilde av helt enkleste sort og som ikke på noen måte kan sammenlignes i arbeid eller profesjonalitet som eks journalister eller fagutdannede fotografer i oppdrag kan tilkjennes. Og nettopp noe av dette Oslo tingrett til la grunn i saken TOSL-2022-101531:   

Fra Lovdata fremgår det: Saken gjaldt urettmessig bruk av bilder. De saksøkte hadde brukt en fotografs bilder som illustrasjoner, blant annet på Facebook. Fotografen sendte faktura i ettertid. Spørsmål om hva som utgjorde rimelig vederlag for bruk av slike bilder. Retten tydeliggjør at ‘rimelig vederlag’ for slike enkle illustrasjonsbilder påvirkes av prisen for tilsvarende bilder, og fastsatte vederlaget til 100 kroner. Fotografen ble tilkjent det dobbelte av rimelig vederlag, jf. åndsverkloven § 81 andre ledd.Henvisninger: Åndsverkloven (2018) §81 

Denne dommen går etter min vurdering nøyere inn på hva som er et rimelig vederlag for de bildene som faktisk blir brukt. Det finnes også en eldre tingrettsdom som ikke gjør en slik grundig vurdering og lander på et annet resultat. Derfor ble også TOSL-2022-101531 anket av nettaktøren, men slapp ikke gjennom av Borgartings beslutning fra 22 februar 2023 for ny prøving. Så i denne saken gikk altså kravet fra å være ca ca. 10 000 kr, til ca 200-250 kr pr bilde.  Retten kommenterer noe av bakgrunnen slik:
"Retten bemerker at det er klart at det i dette tilfellet dreier seg om relativt enkle illustrasjonsbilder uten verkshøyde". Retten vurderer også et element i erstatningsdelen: Omfanget av bruken av bildene må karakteriseres som svært beskjeden. Det dreier seg primært om bilder til illustrasjon av høytidshilsener på Facebook. Alle de saksøkte er små virksomheter med svært begrenset følgerskare. Det mest likte innlegget – Sørum menighets informasjon om gudstjeneste på 17. mai – har fått 19 likes. Den økonomiske verdien av bruken er tilsvarende beskjeden 

Man har ingen garanti for hvordan retten bedømmer en sak, men retten trekker et relevant skille mellom de helt enkle bildeproduktene og tar avstand i saken til en påberopt bransjestandard og pris brukt ved journalistikk. Sistnevnte bransjestandard  var ikke her relevant for å sette "en rimelig pris" på de aktuelle bildene i saken.

Uansett, så tar det tid og krefter å håndtere slike saker. Tenk derfor gjennom hvor utsatt din virksomhet er.    

Preventive tiltak: Fortell ansatte at å legge ut gratis bilder fra nettet, ikke er tillat etter virksomhetens policy. Finn må noe annet eller kjøp bildet fra f.eks colourbox.com.

Tiltak om virksomheten har fått et slikt krav:  

• Om du er uten kjennskap til om dette er rettmessig eier av rettigheter eller om det er seriøst: Klikk ikke på lenker. Sjekk e-postadressen og søk virksomheten opp på nettet. Sjekk om virksomheten er registrert i www.brreg.no . 
• Om avsender etter dette ser ut til å være ekte og troverdig, bruk eventuelt e-postadresse som er fra nettet og vis til saken. Be om pdf bildebevis av påstått bruk, tid og sted. Gjør deretter undersøkelser om bruk av bilde stemmer med påstandene.
• Ta deretter et skjermbilde av den bildet det er snakk om. Ta vare på det. Deretter sletter du bildet fra nettet, samt gjør noen undersøkelser om hvordan det kom dit. Uansett bør du informere dine ansatte om at ingen skal legge gratisbilder på nettsiden eller FB/Insta eller lignende – uten nøye undersøkelser. Kanskje er den enkleste regelen at ingen tar slike i bruk.
• Er det snakk om et bilde hvor en dokumentert rettighetshaver kan gjør krav, så vil det være tilfelle om bedriftens ansatte har lagt ut et bilde – selv om de trodde det var gratis. Men kravets størrelse og eventuell erstatning er noe annet. Erfaringen til nå er at flere rettighetshavere feilbedømmer bildets verdi og sammenligner det med feil prisreferanse. Også hvordan de bedømmer erstatningsdelen av kravet for det konkrete bildet. Har din sak likhetstrekk med saken ovenfor  TOSL-2022-101531, så kan det være dramatisk forskjell i kravet og hva vedkommende foretak har rett til. Og da kan løsningen være å honorere bildet slik domstolen her vurderer og deretter avvise ytterligere krav. Ta ikke for gitt prisen de har satt på eget bilde, det er ikke avgjørende for prissetting og eventuell erstatning etter lovverket. 
• Men husk at saker kan være forskjellige, men likevel etter min vurdering er dommen grundig og den er oppdatert ut fra mange hundretusener enkle bilder som finnes på nettet. Og i lys av denne dommen vil muligens vil kanskje de mest diskutable aktørene roe noe av sitt skjemmende forretningskonsept i måten de håndterer og truer med store kostnader. Samt det er også andre aktører med mer saklig profil som revurderer sin pris og erstatningspraksis.  

Likevel, det er mye bråk og energi som kunne vært brukt på – ja nettopp en god jul, en god påske eller 17 mai. Så knips selv eller bruk en profesjonell avtale – og husk om du knipser selv: Husk eventuelt samtykke for publisering om det er identifiserbare personer på bildet. PS: det skal ikke være lett…God Jul.