Illustrasjonsfoto.
Reykjavik ville å gå til angrep på kjemikaliebruken i renholdet i offentlige bygninger. Offentlige innkjøp var verktøyet, og et eget program, «grønt renholdsprogram», identifiserte bl.a. krav og kriterier som skulle benyttes i konkurransene.
Utgangspunktet var Reykjaviks miljøhandlingsplan fra 2009. De politiske prioriteringene for Reykjaviks del gjaldt renholdstjenester, ut fra den visshet om at kjemikaliene som benyttes virker skadelig på miljøet og menneskers helse. Et «grønt renholdsprogram» ble utviklet, der ønskede krav til leverandører og produkter ble utviklet: ISO 14 001 miljøledelsessystem og Svanemerket eller tilsvarende.
En markedsundersøkelse ble også gjennomført, og man fant at det var smått med alternativer til tradisjonell renholdstjeneste. Bare én leverandør tilbød tjenester som var miljømerket.
To konkurranser i 2009 tjente som pilotprosjekter. Den ene var renholdskontrakten for det nye rådhuset i Reykjavik på drøyt 10 200 kvm, mens det andre var tilsvarende kontrakter for 63 barnehager med i alt noe over 30 300 kvm. En analyse i forkant av anbudskonkurransene viste at renholdstiden kunne reduseres med 50 prosent, samtidig som det ble anbefalt å gjennomføre rengjøringen i kontortiden for å spare kostnader og energibruk. Vinnerne av begge konkurransene levde opp til kriteriene som er listet opp som grunnlag for svanemerking. I tillegg ble flere mindre prosjekter gjennomført over samme lest.
Innkjøpskontoret i Reykjavik anslår at alt renhold i offentlige bygninger – målt i kroner og øre – i løpet av 2013 ville tilfredsstille kravene i det «grønne renholdsprogrammet». I 2011 var 74 prosent av alt renholdet i bygningene i samsvar med dette programmet.
Samtidig med miljøgevinsten er det også oppnådd besparelser. Renholdskostnadene er halvert, og det innebærer en årlig besparelse på 4,3 millioner kroner. Bruken av kjemikalier i renholdet er redusert med 65 prosent i det nye rådhuset som følge av lavere rengjøringsfrekvens og økt bruk av miljømerkede renholdstjenester. I barnehagene er kjemikaliebruken ned med 33 prosent. Her var potensialet for slik reduksjon i utgangspunktet noe mindre enn i rådhuset. Mer enn 95 prosent av kjemikaliene som benyttes i kontraktene, er miljømerket.
En annen virkning er at bruken av plastposer er redusert med 200 kg pr. år, som representerer en besparelse på drøyt 7200 kroner årlig, likeledes at den reduserte kjemikaliebruken også reduserer den skadelige påvirkingen av så vel miljø som menneskers helse.
Antall klager på dårlig renhold er redusert. Forklaringen er dels at økt kvalitet i renholdet som foregår på dagtid, dels kunnskap om kvalitetskravene som assosieres med miljømerkingen. Markedsandelen for miljømerkede produkter og tjenester på Island økte for øvrig fra mindre enn 10 til over 50 prosent fra 2009 til 2011.
(kilde: ICLEI–rapport/Reykjavik)
