Våre bedrifter mister marked og innovasjon

NHOs kompetansebarometer 2024 ble lansert 13. februar og viser at drøyt 6 av 10 NHO-bedrifter fortsatt har et udekket kompetansebehov. For NHO Service og Handels medlemmer er udekket kompetansebehov stabilt høyt, men noe lavere enn næringslivets gjennomsnitt.  

Hva trenger Norge? NHOs kompetansebarometer har svarene. Se her

Kommentarer 

Anne-Cecilie Kaltenborn, adm. direktør i NHO Service og Handel:

- Kompetansebarometeret viser at 8 av 10 opplever barrierer mot å rekruttere fra arbeidskraftreserven. Bedriftene ønsker å ansette, men sliter med å få tak i folk. Vi har en arbeidskraftreserve i sykefravær og i innleie av arbeidskraft som bør få større oppmerksomhet. 

- 63 prosent av våre bedrifter melder at de har tapt kunder eller markedsandeler på grunn av kompetansemangel, og hele 85 % opplyser at de ikke har fått kvalifiserte søkere til utlyste stillinger. To av tre bedrifter trenger folk med fagbrev, særlig stort er behovet i distriktene. Hele 81 % melder inn yrkesfaglig utdanningsnivå som det mest relevante for bedriften. Dette er formidable utfordringer.  

- Handel og service trenger ubyråkratisk og næringsvennlig kompetansepolitikk. Viktige stikkord er livslang læring, økt satsing på fagbrev på jobb, og oppfølging og bistand til lærlinger som står i fare for å falle ut. 

- To av tre bedrifter har rekruttert fra grupper som står utenfor arbeidslivet. Dette viser det markante samfunnsansvaret norsk næringsliv tar. NHO Service og Handels bedrifter er sterke på dette, og vår egen bransje Arbeid og Inkludering sine undersøkelser viser at de bedriftene som har rekruttert via inkluderingsaktører, oftest gjør det igjen. Det trygger næringslivet når inkluderingskompetanse utøves trygt og effektivt.  

Maj Hovde Krogdahl, daglig leder i PÅHÅRET Frisør As: 

- I frisørbransjen er det svært mange bedrifter som søker etter dyktige frisører med svennebrev, uten å få tak i den nødvendige kompetansen. Det starter med skolene. Flere videregående skoler sliter med rekruttering, og flere skoler rundt i landet legger ned frisørlinjene. Samtidig ser vi at andre skoler lykkes med å skape alternative tilbud til elevene, som gjør at de tiltrekker seg flere og motiverte søkere. Samarbeid mellom skole og bedrift gir også veldig gode resultater. Mange bedrifter står klare til å ansette lærlinger i vårt fag. Bedriftene tar et stort ansvar ved å gi lærlingene god opplæring, som gir de mulighet til å utvikle seg i en bransje med mange muligheter.

Lisa Bjorvand, daglig leder av Barberer’n AS:

- Som frisør og barberer, butikkeier og opplæringsbedrift er jeg opptatt av at vi trenger større kompetanse og innsikt i den maskuline delen av faget. Jeg håper vi kan gjøre håndverket mer attraktiv for den mannlige delen av befolkningen og arbeidslivet.

- For å drive med skjegg og barbering er det også viktig å styrke kunnskapene om hudpleie, desinfisering/ sterilisering, tiltak for å unngå betennelser og smitte i salong. Jeg tror også det er et stort behov for utdanning av kompetente faglige ledere og lærere slik at vi kan få elevene til å bli gode ambassadører og yrkesutøvere. 

- Utdanning av bedre ledere vil gi positiv endring for mange bedrifter og ansatte, skape økt økonomisk vekst og trygghet. Vi trenger er en holdningsendring og bedre samarbeid mellom elever, ansatte, ledere og lærere. Vi kan skape en positiv oppfatning av det jeg mener er det beste yrket i verden.

Marianne Grimsøen, Head of Business Development & Performance i ISS
Grimsøen satt i panelet da Kometansebarometeret ble lansert 13 februar og hadde følgende kommentar:

- Jeg er et resultat av en bransje som jeg elsker, med et kompetansemangfold som hvis ikke unik, i alle fall er ganske påfallende. Vi har både nyutdannede super-advokater, tallknusere, tek-folk og HR-folk med master innen ledelse og organisajon.
 
- Men vi har også medarbeider som kom alene som mindreårige flyktninger til Norge. Som med frykt og traumer i bagasjen klarte å både lære seg norsk og ta kokkfagbrevet i en bedriftsrestaurant.

- Vi har også dem som har hatt en bra og trygg oppvekst i Norge, men som ikke passet inn i skolesystemet. Men som i dag er en veldig godt likt avdelingsleder fordi hen var både praktiker og menneskekjenner. 

- Også har vi sånne som meg, som klarte meg bra på skolen, men som ikke helt visste hva jeg ville bli. Nærmest snublet inn i servicebransjen, men som tok alle mulighetene bransjen kunne tilby og har fått jobbe med både med kompetanse, lærlinger, teknologi og renholdsfaget. Jeg sa jeg bare skulle innom. Nå har jeg vært innom i nærmere 18 år.