Vardheia Ungdomsskule vektlegge praktiske og estetiske fag. Foto: Elin Lothe Haga
-Hvordan skal vi skape en grunnskole som motiverer elevene til å lære og samtidig dekke arbeidslivets behov for kompetent arbeidskraft i årene som kommer? Svaret finnes på Jæren, skriver Anne-Cecilie Kaltenborn adm. dir. i NHO Service og Handel i Dagens Perspektiv.
Kronikken fortsetter som følger:
På Vardheia Ungdomsskule har de nemlig valgt å vektlegge praktiske og estetiske fag - yrkesfag - i undervisningen. Der har de skapt et tilbud som gir elevene innsikt og mestring i praktiske fag, samtidig som teorifagene tas inn i verksteder og skolekjøkken. Dermed blir også teorifagene mer relevant for flere elever. Vi i NHO Service og Handel har latt oss imponere av det de har gjort på Jæren.
Vardheia Ungdomsskule bør tjene som et eksempel for andre kommuner og skoler. Måten de har utnyttet friheten på som ligger i læreplanen til å komponere et eget arbeidslivsfag, gjør skolen unik i Norge. Elevene får praktisk undervisning, samtidig som teoretiske læringsmål i andre fag ivaretas.
Flere kommuner burde gjøre som Time og Klepp kommuner, som i fellesskap eier skolen: Satse på mer på praktiske og estetiske fag. Vi er nemlig helt avhengige av at det utdannes mer fagarbeidere i Norge.
Våren 2022 oppga Nav at det for første gang var mer enn 100.000 ledige jobber i Norge. Mer enn halvparten av disse jobbene finner vi innen serviceog handelsnæringene. Mangelen på arbeidskraft vil bare øke de nærmeste tiårene. Dersom vi skal sikre lav inflasjon og at vi klarer å løse samfunnsoppgavene vi er avhengige av, trenger vi flere kommuner som Klepp og Time, og flere skoler som Vardheia. Vi trenger flere fagarbeidere.
Derfor trenger vi også en grunnskolereform. Mange som i dag går ut av ungdomskolen er ikke godt nok forberedt på det de skal gjøre i videregående skole. Særlig gjelder det i de praktiske og estetiske fagene. Selv om utviklingen de siste årene er positiv, er det fremdeles et for stort antall elever som ikke fullfører videregående opplæring.
Kunnskapsminister Tonje Brenna, og andre som jobber med skolepolitikk, må ta seg en tur til Jæren og Vardheia. Skal en reform lykkes, må vi ha et godt blikk på hvor reformbehovet faktisk er.
Vardheia viser at der en har en aktiv skoleeier og skoleledelse, er det fullt mulig i dagens rammeverk å lage en ungdomsskole som i sterk grad gir elevene praktisk undervisning. Derfor mener vi at en reform for skolen, slik både regjeringen og Høyre har tatt til orde for, ikke må begrenses til ungdomstrinnet, men heller ta for seg hele grunnskolen.
Saken er trolig den at flere av de problemene vi ser komme, med frafall og svake resultater i videregående skole, starter lenge før barna våre kommer på ungdomsskolen. Alt i femte klasse, viser Elevundersøkelsen, begynner elevenes motivasjon og mestringsopplevelse i skolen å synke. For mange blir skolen mindre og mindre relevant, og kanskje er det også slik at flere og flere elever opplever at de ikke strekker til. Å gjøre noe med dette krever at vi går tidlig inn, der problemene starter. Det må utvikles en pedagogikk som favner bredere, og vi må prioritere opprusting av undervisningsrom også for praktiske og estetiske fag. Vi må ha en langt bedre rådgivning for elevene, i kombinasjon med dialog mellom skole og hjem.
Kommunene må også samarbeide tettere med næringslivet og det lokale arbeidslivet, hvor mange jo vil søke jobb som voksen. La næringslivet komme inn i undervisningen! Benytt flere anledninger til å ha arbeidspraksis for elevene. Og gjør som Vardheia på Jæren: Sett sammen fag på en slik måte at elevene ser nytten mellom hva de lærer på skolen, og hva de ser for seg å gjøre som voksen. Bare på denne måten kan vi sikre norsk arbeidsliv økt tilgang på den kompetansen vi er helt avhengige av, i dag og i fremtiden.
Gi oss gjerne en kommentar i tillegg - hvordan kan vi forbedre oss?
