- Det er fortsatt en stor oppgave for både regjering og fylkespolitikere å jobbe for at den utdanningen vi trenger i næringslivet faktisk finnes. Det er noe av det viktigste vi kan gjøre for å sikre inkludering i arbeidslivet, og det er helt sentralt for at bedrifter, som ikke har mulighet til å hente kompetanse fra utlandet, faktisk kan drive og skape arbeidsplasser i Norge, sier Anne-Cecilie Kaltenborn leder av NHO Service og Handel.
Arbeidsgivere står for mye kompetanseheving.
- Kompetansebarometeret viser at bedrifter, som ikke finner tilgjengelig kompetanse i arbeidsmarkedet i hele 1/3 av tilfellene, rett og slett søker å løse dette ved å heve kompetansen til sine nåværende ansatte. Bravo!, sier Kaltenborn.
Blant bedriftene som har et udekket kompetansebehov, sier 4 av 10 at de har tapt kunder eller markedsandeler som følge av mangelen. 4 av 10 oppgir at de har skrinlagt eller utsatt utvidelse av virksomheten, mens 2 av 10 har redusert virksomheten. Bedriftene melder at det er mest aktuelt for dem å dekke kompetansebehovet gjennom å heve kompetansen til dagens ansatte, dernest gjennom nyansettelser.
Siden 2015 har andelen bedrifter som etterspør arbeidskraft med mastergrad økt med hele 25 prosent og bachelorgrad med 19 prosent
Lærlinger med høyt fravær
Årets barometer har et dypdykk om dimensjonering av videregående opplæring. Høyt fravær og dårlige praktiske kunnskaper oppgis som de to viktigste årsakene til at bedrifter har latt være å ta inn lærlinger til tross for behov, av henholdsvis 60 og i underkant av 50 prosent av bedriftene. Videre oppgir om lag 40 prosent av bedriftene dårlige sosiale ferdigheter som årsak til å la være å ta inn lærlinger til tross for behov.
- Jeg tror vi i større grad må ta det som en egen oppgave å legge til rette for lærlinger, ettersom erfaringene med dette ikke kun er positive for de som har hatt lærlinger. Dette fremstår som en flaskehals i dag for at flere skal ta inn lærlinger i en travel arbeidsdag, sier Anne-Cecilie Kaltenborn.
Hos NHO Service og Handel er det håndverkere, fagskole- og yrkesfagutdannede som primært mangler, ikke i like stor grad ingeniører, slik tilfellet er i en del andre bransjer. Det betyr ikke at det ikke er behov for høyt utdannede i tjenestenæringene. Det er flere, særlig blant de store konsernene, som trenger kompetanse også på doktorgradsnivå for å hevde seg i et svært kompetitivt tjeneste- og retailmarked.
Viktige fakta i rapporten:
- 6 av 10 norske bedrifter har et udekket behov for kompetanse.
- 4 av 10 sier at de har tapt markedsmuligheter eller kunder som en følge av det.
- 1 av 3 løser problemet ved å heve kompetansen til ansatte de allerede har.
- 12% løser det ved innleie av arbeidskraft over en periode.
- Over halvparten av norske bedrifter mener at dårlig karriereveiledning er årsak til mangel på kandidater med yrkesutdanning.
- 40% av bedriftene i NHO er lærebedrifter.
- Av de som ikke har lærlinger nå, sier 60% at grunnen er dårlig erfaring med høyt fravær hos lærlinger.