Hvem utgjør de reelle samvirkeressursene for nødetatene i en krise?
Vektere er en svært viktig ressurs for nødetater i en krisesituasjon, viser en masteroppgave skrevet av Erik Schjenken.
Erik Schjenken ble kjent i media i forbindelse med den såkalte ambulansesaken (Ali Farah-saken) i 2007. I 2009 utgav han en bok om dette. Dagbladet ble dømt for ærekrenkelser mot Schjenken som har vunnet støtte helt opp til Høyesterett.
Schjenken jobber nå med informasjonssikkerhet i et firma som heter Sykehuspartner. Hans masteroppgave i samfunnssikkerhet ble ferdig i januar i år ved Universitetet i Stavanger og har tittelen "Hvem utgjør de reelle samvirkeressursene for nødetatene i en krise? – En studie av vekteres rolle i akuttfasen etter en krise, eller større hendelse". Oppgaven finner du her.
- Oppgaven ble skrevet i samarbeid med Forsvarets forskningsinstitutt (FFI) på Kjeller og det var de som foreslo emnet. Oppgaven er en del av et prosjekt på FFI som heter BAS (Beskyttelse av samfunnet), forteller Erik Schjenken.
Viktigste funn - Mine viktigste funn er at vektere ofte vil være en tilgjengelig ressurs for nødetatene i en akuttfase, men at de ikke blir inkludert i planverk eller øvelser. Dette er en svakhet i norsk samfunnsberedskap, sier Schjenken i en epost.
Han sier videre at det er et interessant funn at det er ulik oppfatning om vektere som en ressurs på ulike nivå i politiet, og at politimestrene er delt i synet på vektere som en ressurs.
Schjenken understreker at vektere må få opplæring i at de må tilby nødetatene kompetanse. Man kan ikke forvente at nødetatene har kunnskap om alle vekterkapasitetene som er på de ulike objektene, så her må vekterne oppsøke de respektive operative lederne for nødetatene og tilby assistanse (og tilgang til kameraer etc).
Pådriver NHO Service har vært en pådriver for at myndighetene må se på samfunnets samlede ressurser når samfunnssikkerheten planlegges. Se mer om dette her og her.
- Erik Schjenkens masteroppgave er verdifull. Vi håper den vil bidra til at sikkerhetsbransjens kapasitet og kompetansen blir tatt i bruk på en mer systematisk måte før og under krisesituasjoner, sier Runar Karlsen, fagsjef for sikkerhetsbransjen i NHO Service.
Sammendrag:
Den største utfordringen etter terroraksjonene i Madrid i 2004 var å få nok ressurser til innsatsen i den akutte fasen. I London i 2006 og i Oslo 2011 var det også en utfordring å få nok ressurser til å løse alle oppgaver i den akutte fasen. I norsk politi sitt beredskapsplanverk er det nevnt en rekke samvirkeaktører, men det er lite sannsynlig at noen av de som er nevnt der utgjør en reell ressurs i akuttfasen av en krise. Grunnen til dette er at det tar for lang tid å mobilisere og forflytte dem til innsats. Noe av grunnen til at disse likevel er nevnt som en samvirkeressurs kan skyldes at akuttfasen ikke er definert i politiet sitt planverk. Planverket sier ingenting om når de ulike samvirkeaktørene kan bistå, eller hvor lang tid det tar å mobilisere dem til innsats. Private vektere er ikke nevnt i noe planverk som en ressurs, men faktum er at vektere ofte er på stedet før nødetatene, og at vektere, i tillegg til tilfeldig forbipasserende, har vist seg å være den eneste reelle tilgjengelige ressursen i den første timen etter at en hendelse har inntruffet. Private vekterselskaper har ansvaret på mange trafikknutepunkter, kjøpesentra og andre steder der det ferdes mange mennesker. På disse stedene finnes det, i tillegg til vektere med lokalkunnskap om objektet, ofte en vaktsentral hvor vekterne har oversikt over kameraer og alarmer. Ved en hendelse ved slike objekter vil innsatspersonell fra politiet kunne ha god nytte av både lokalkunnskapen til stedlige vektere, men også tilgang på kameraer og alarmsystemer. I etterforskningen av konsekvensene av bomben i regjeringskvartalet den 22. juli 2011 var videomateriale fra private vekterselskap og regjeringskvartalet viktig. Alle vektere har en felles grunnutdanning som inkluderer grunnleggende ferdigheter i livreddende førstehjelp, og evakuering av mennesker. Dette gjør dem til en ressurs. Erfaringer har vist at vektere utgjør en ressurs, men erfaringene gjenspeiles ikke i planverk. Politimestre har ansvar for å utarbeide planverk, men politimestrene i Norge er ikke samstemte i hvem som kan utgjøre en ressurs i kriser og ved større hendelser. Flere steder i Norge er det i dag flere vektere enn politifolk i gatene, men beredskapssystemet til politiet inkluderer ikke samvirke med vektere. Denne studien avdekker et forbedringspotensial i forhold til dagens beredskapssystem og planverk.
Fant du det du lette etter?
Fant du det du lette etter?
Fortell oss hva du leter etter og gi oss dine innspill! Hvis du oppgir e-post, kan vi kontakte deg ved behov. Vi kan dessverre ikke besvare alle henvendelser, men din tilbakemelding hjelper oss å gjøre nettstedet bedre.