Dårlig sikring av sikkerhetsbransjen

Kaltenborn er administrerende direktør i NHO Service og Handel. Kronikken fortsetter som følger:

Utbruddet av Covid-19 forandrer Norge. Mens smittevernregler og lokale utbrudd er med å begrense både vår daglige frihet og næringslivets dynamikk, står det oss alle til ære hvordan vi i fellesskap forsøker å slå viruset tilbake – enten det er gjennom de personlige oppgavene med å vaske hendene og holde avstand, bruken av hjemmekontor der det går an, eller å unngå kontakt med for mange. Det at vi har ansvarlige parter i arbeidslivet og et politisk samarbeid som krysser parti- og blokkgrenser, viser Norge på sitt beste. Det gjør at næringslivet unngår unødvendige konkurser, at flest mulig skal kunne jobbe og at de som er permitterte eller mister jobben helt, raskt skal kunne finne en ny.

Da Stortinget vedtok den generelle kompensasjonsordningen for næringslivet i april, trodde de færreste at de ville vare så lenge som halvannet år. Nå vet vi bedre. Men i stedet for å sørge for å tette hull i denne ordningen, slik at den ble enda mer treffsikker, besluttet regjeringen i tidlig i høst at støtteordningene heretter skulle være bransjerettede. En egen kompensasjonsordning for reiselivet skulle sikre næringen videre, inkludert en rekke underleverandører.

Det er likevel skjær i sjøen. En næring som systematisk er holdt utenfor alle nye støtteordninger, er sikkerhets- og beredskapsbransjen – altså vekterne vi så på flyplassene før virusutbruddet, eller ordensvaktene vi skulle møtt på festivalen i sommer.

Flyplassvekterne jobber i selskaper som utelukkende leverer lovpålagte vakttjenester til Avinors flyplasser. Det kan ikke herske noen tvil om at de er å anse som underleverandører til reiselivsnæringen. Men i motsetning til «Groundhandling og bakketjenester» på flyplassene, vil flyplassvekterselskapene ikke kunne søke om kompensasjon i den nye ordningen. Regjeringen har nemlig valgt å innrette kompensasjonsordningen slik at det er definerte næringskoder (eller NACE-koder) som avgjør hvorvidt et selskap er innenfor eller utenfor, vel vitende om at nettopp dette gjør at selskaper som utfører et lovpålagt vakthold ved norske flyplasser eller andre vektertjenester til reiseliv og uteliv, ikke vil kunne søke om kompensasjon.

Som følge av økt prioritering av samfunnssikkerhet og beredskap etter Gjørv-kommisjonen, har sikkerhets- og beredskapsbransjen fått flere oppgaver de siste årene, og sysselsatte før virusutbruddet om lag 10.000 årsverk. I følge den siste medlemsundersøkelsen i NHO – tatt opp før regjeringen presenterte kompensasjonsordningen for reiselivet – er bransjen den hardest rammet av koronakrisen. Det er 1000 permitterte, mange selskaper har alt sagt opp ansatte, enda flere planlegger oppsigelser.

Dette er kjente forhold for regjeringen og Nærings- og fiskeridepartementet. Dersom Stortinget mener alvor med økt prioritering av samfunnssikkerhet og beredskap, er det kun en ting som gjelder: Når den ventede proposisjonen kommer til behandling i Stortinget må stortingsflertallet sørge for å rette opp regjeringens feil.

Et annet sted hvor det ser ut til at forståelsen av næringslivets struktur er sviktende, er i Kulturdepartementet. I sommer presenterte kulturminister Abid Raja en etterlengtet støtteordning under Kulturrådet for (større) kulturarrangører og deres underleverandører. Det vil si: ikke alle underleverandører.

En sentral underleverandør for større konserter, festivaler mv., fikk ikke anledning til å søke om kompensasjon da festivalsommeren gikk i vasken: Ordensvaktselskapene.

Det er disse som sørger for at publikum kommer trygt både inn og ut av lokalet. Dette er de som sjekker vesker og annet, slik at ikke noen skal ta med seg uønskede ting som f.eks. våpen inn på et festivalområde. De er de som hjelper besvimte publikummere foran scenen, og de som sørger for at festivalarrangørene er up-to-date når det kommer til arrangementssikkerhet. Spør du en konsert- eller festivalarrangør, tror jeg de fleste vil si at ordensvaktselskapene er like viktige for en god avvikling av arrangementet, som lys- og lyd er. Av to forutsetninger for et godt arrangement og en god publikumsopplevelse, er det likevel bare en av dem som er støtteberettiget. Vi har etterlyst en ny gjennomgang av dette fra Kulturministeren, men så langt har han ikke fulgt opp. Også her må vi sette vår lit til at Stortinget retter opp i situasjonen.

Sikkerhets- og beredskapsbransjen har falt mellom alle stoler i de nye støtteordningene for å hjelpe norsk næringsliv gjennom koronakrisen. Det er et paradoks om en under en pandemi velger å sette et byråkratisk innrapporteringssystem høyere enn 10.000 norske arbeidsplasser.

Regjeringen og Stortinget er godt informert om problemstillingen. Nå forventer vi en løsning.