Nå blir det strengere krav til vektere

NAF og NHO Service og Handel slåss mot nedleggelse av sikkerhetsfaget. Faget er foreslått nedlagt av Kunnskapsdepartementet. Sikkerhetsfaget er en opplæring som tilbys i videregående skole for å få fagbrev, mens vekterutdanningen tilbys av de ulike selskapene for at den enkelte skal bli godkjent som vekter.

De to utdanningene er altså to separate løp, hvor sikkerhetsfaget gir en fullstendig utdanning innenfor faget, mens vekterutdanningen først og fremst er ment for å fylle minstekravene i henhold til lovens intensjon, rettet inn mot de 3.000-4.000 nye vekterne som kommer inn i bransjen hvert år.

Det er per i dag ikke noe krav for en vekter om å ha sikkerhetsfaget i bunnen. Dermed er den langt kortere godkjenningsutdanningen for mange blitt stående som eneste forberedelse til vektertjenesten på gata. Men fra nyttår skjerpes kravene.

Flere timer på skolebenken

For det første blir utdanningen lengre. I dag slås det fast i Lov om vaktvirksomhet at personer som utfører vakttjeneste skal ha vært gjennom tre trinn før de kan gå ut i selvstendig tjeneste. De skal ha gjennomført et introkurs på 15 timer og en praksisperiode tilsvarende et halvt årsverk (850 timer) før utdanningen sluttføres med 80 timers undervisning, inkludert eksamen.

Tettere

I tillegg blir utdanningsløpet tettere. I dag heter det at sluttdelen av utdanningen må tas «innen seks måneder» etter introkurset. Med «seks måneder» menes det et halvt årsverk, eller 850 timer. Siden mange vektere i praksis jobber deltid med spredte timer, kan det i ta flere år fra vekteren har tatt introkurs til at utdanningen sluttføres med eksamen.

Flere må søke om ny tillatelse

Samtidig heves kvaliteten på alt fra kursplan til lærebok- og hefter, hvor Norsk Arbeidsmandsforbund og NHO Service og Handel har fått ansvaret for utgivelse og finansiering av den nye læreboken i faget.

Det stilles også strengere krav den som lærer opp. Alle instruktører må dokumentere gjennomført obligatorisk opplæring i henhold til den nye lærerplanen.

Dette innebærer også at vaktforetak som i dag har tillatelse til å drive opplæring i vakttjenester, må søke politiet om ny tillatelse.

Ny godkjenning hvert fjerde år

Et annet punkt i de nye reglene, er krav om oppdatert godkjenning. Vekternes kunnskap skal være ferskvare, og må fornyes med nytt kurs senest innen fire år etter avlagt eksamen.

At alle godkjenninger er i orden, skal sikres med et vaktvirksomhetsregister, der offentlige myndigheter enkelt kan kunne sjekke om den enkelte vekter har gyldig opplæring.

I tillegg skal alle eksamener bli strengere, både i første utdanningsløp og når vekterne skal godkjennes på nytt.

De nye kravene er fastsatt i Lov om vaktvirksomhet, som allerede i 2011 ble endret til en strengere ordlyd. Man kan vi gå tilbake til 2005 for å se kimen til de skjerpede kravene. Da kom Soria Moria-erklæringen, som tok til orde for en gjennomgang av Lov om vaktvirksomhet. På toppen kom en medie-eksponert hendelse i 2007, omtalt som salattyv-affæren, der en 45-åring, som stjal en salat til 50 kroner, ble lagt i bakken på Karl Johan av en vekter. Det hele ble filmet, og så unødvendig brutalt ut. Hendelsen bidro til strengere regler.

Opplæringskravet skjerpet: Kurset blir på 157 timer, og det kreves en regodkjenning hvert fjerde år på 30 timer.

Er du allerede er godkjent som vekter, eller er midt i et kurs?

Er du godkjent for vaktvirksomhet innen 1. januar 2018, må du har regodkjenning innen fire år, altså før 2022. Starter du et utdanningsløp etter 1. januar, følger du den nye læreplanen. Og er du midt i et løp har du en overgangsperiode frem til 1/4- 2018 på å ferdigstille utdanningen etter gammel ordning. Er du ikke ferdig innn fristen må du ta hele opplæringen etter ny modell.

Saken er hentet fra FriFagbevegelse 23.11.2017