Bekymret for utviklingen rundt kontrakt for renhold NS 8431
![renhold tegning](/globalassets/fotoware/2025/2/colourbox45522958.jpg?mode=crop&width=964)
Foto: colourbox
NHO SH ber om revisjon av NS 8431: Prisjusteringsbestemmelsen må reflektere det opprinnelige formålet og virkeligheten til seriøse bedrifter.
Foto: colourbox
NHO SH ber om revisjon av NS 8431: Prisjusteringsbestemmelsen må reflektere det opprinnelige formålet og virkeligheten til seriøse bedrifter.
NHO Service og Handel (NHO SH) har tatt initiativ til en mini-revisjon av standardkontrakten for fast renhold, NS 8431:2015. Dette skyldes at prisjusteringsbestemmelsen som nå ofte brukes i tilknytningen til standarden ikke fungerer etter sitt formål. Standard Norge har nå innkalt den opprinnelige komiteen til et ekstraordinært møte i februar for å drøfte presiseringer.
NS 8431 er utviklet for å sikre forutsigbare og balanserte kontraktsforhold mellom oppdragsgivere og renholdsleverandører. I det store og hele, er den nasjonale omforente nasjonale standarden svært egnet for å regulere de alminnelige og tilpassede kjøpsforhold for denne spesifikke tjenesten.
Men nå, må en liten del - dog viktig del, tydeliggjøres slik at det blir klart at bestemmelsen skal dekke sitt opprinnelige formål.
Ved prisjusteringer de siste årene er det blitt trukket inn i praksis en "SSB-tabellindeks" som ikke reflekterer formålet med bestemmelsen og lønnsforholdene i bransjen. For renhold er deler av lønnsvilkårene allmenngjort og for tariffbaserte virksomheter er det betydelig faktor som ikke kan styres av virksomheten selv. Indeksen ( dvs tabellen), som nå benyttes i praksis hos en del oppdragsgivere, har ikke vært vedtatt av komiteen. Og sammensetningen i den er sterkt preget av tjenesteområder som ikke har noe med renhold å gjøre. Herunder politisk fastsatte priser som har gått ned på barnehager og SFO. Og det er helt motsatt av når det gjelder den ansvarlige delen av bransjen. Dette har medført:
• Manglende relasjon mellom prisjustering og bestemmelsens formål som knyttes til bransjens lønnsutvikling for lovpålagt/tariffbaserte bedrifter:
-Vi ser f.eks. nå en bruk av prisjusteringsmodellen for en del kontrakter som gir en tillatt prisøkning på kun 0,9 % for 2025, mens tariffregulerte lønnsøkninger ligger på ca. 5,2 %. I de tre siste årene har avviket vært betydelig. "En slik bruk gir kontraktstandarden "ett flatt dekk'," sier advokat Henrik Bjørge i NHO SH.
-Vi skal huske at dagens standard i utgangspunktet har en varighet på fire-fem år, og det må ikke fremstilles som at det er den tiltenkte balansen i en standard hvor de nær lovbestemte lønnsutgiftene for tjenesten ikke på noen måte blir reflektert over en så lang kontraktsperiode, sier han.
• En praksis som fører til systematisk skjevhet: Bruken av et indeksinnhold som ikke fanger opp tariff- og allmenngjort lønnsendringer for denne bransjen spesielt, gir aktører som velger å ikke følge lovbestemte eller sammenlignbare tariffbestemte lønnsforhold en konkurransefordel, mens øvrige bedrifter blir økonomisk skadelidende. Og skjevheten forsterkes for hvert år som går. Uansett, vil bedriftene i betydelig grad bli tvunget til å spekulere i akseptable lønns- og arbeidsforhold i en bransje hvor det nettopp er mange offentlig virkemidler som skal motvirke uheldige konkurransefordeler ved å ha sterkt avvikende lønn- og arbeidsvilkår.
• Konflikter mellom leverandører og oppdragsgivere: Oppdragsgivere og leverandører forventer at bruken av standarden representerer rimelig forutsigbarhet og balanserte forpliktelser, men når bestemmelsen knyttes til justeringer som ikke på noen måter relaterer seg til lønnskostnadene på et allmenngjort område, oppstår det friksjon og usikkerhet.
-Dette har ført til økende uenigheter, tolkningstvil og påstander om kontraktsbrudd, da anvendt referanseindeks ikke dekker bestemmelsens formål. Mange oppdragsgivere tenker nok at de har en oppdatert og balansert tolkning av kontraktsstandarden, men i realiteten forholder de seg til et indeksinnhold som heller ikke gjenspeiler formålet som ble vedtatt av komiteen," forklarer Bjørge.
• Utfordringer for offentlige anbud: Nasjonalt fremforhandlede kontraktsstandarder skal som hovedregel brukes i offentlige anskaffelser. Dessuten krever offentlige oppdrag at kontrakter speiler viktige deler av landsdekkende tariffavtaler, som i dette tilfellet er Renholdsoverenskomsten. Dersom standarden ikke forstås etter sitt opprinnelige formål, er det høyst forståelig at tariffbaserte virksomheter får en svekket interesse for offentlige oppdrag.
For å løse disse utfordringene foreslår NHO SH:
• Rammen for tariffoppgjør: Prisjusteringen i NS 8431 bør som det opprinnelige formålet med bestemmelsen tilsier, gjøre en tydeligere en kobling til rammen for tariffoppgjørene mellom NHO og LO, som igjen legger grunnlaget den allmenngjorde Renholdsoverenskomsten.
• Ny og mer passende indeks for bransjen?: Alternativt eller i kombinasjon med overnevnte, bør det tydeliggjøres eller utvikles en relevant SSB tabellindeks i standarden som ikke er så sårbar for indeksens øvrige SSB formål. Dette må innebære at den opprinnelige intensjonen med bestemmelsen overholdes.
Hurtig revisjonsprosess: Standard Norge bør gjennomføre en rask revisjon for å sikre at standarden forblir relevant og balansert for alle parter i kontraktsforholdet
Gi oss gjerne en kommentar i tillegg - hvordan kan vi forbedre oss?