Luftveisplager for renholdere

Se rapporten
STAMI har i samarbeid med Lilleborg gjennomført prosjektet «Rengjøringsmidler i sprayform – Frigir de helseskadelige stoffer til arbeidsatmosfæren som kan inhaleres til lungene».

Prosjektet ble til med støtte fra NHOs arbeidsmiljøfond.
Ecolab AS ble i løpet av prosjektperioden forespurt av STAMI om de også ville være med i prosjektet noe de takket ja til. Lilleborg AS og Ecolab AS har vært viktige bidragsytere til prosjektet med sin kunnskap om relevante produkter som benyttes til rom- og sanitærrengjøring, kjemisk innhold i produktene, samt hvilke sprayflasker som selges til proffmarkedet. Produsentene har også bidratt med produktprøver og sprayflasker til prosjektet.

SAMMENDRAG
Statens arbeidsmiljøinstitutt (STAMI) sin faktabok om arbeidsmiljø og helse 2015 viser at renholdere er yrkesgruppen som oppgir høyest forekomst av luftveisplager i form av tetthet og piping i brystet.

I vitenskapelig litteratur for øvrig, konkluderer to populasjonsbaserte studier og en systematisk oversiktsartikkel med at renholdere har økt risiko for utvikling av astma, både blant profesjonelle renholdere og andre yrkesgrupper som er involvert i renholdsarbeid. Bruk av rengjøringsmidler i sprayform er en eksponering som peker seg ut, men det er en mangel på studier som har karakterisert denne eksponeringen. Ut i fra et forebyggende perspektiv er det nødvendig å studere hvorvidt rengjøringsmidler i sprayform frigir helseskadelige stoffer som kan inhaleres til lungene.

Det er derfor gjennomført en undersøkelse av det kjemiske arbeidsmiljøet til renholdere ved rom- og sanitærrengjøring. Hensikten med studien var å etablere en universell prøvetakings- og analysemetode som kan benyttes på alle rengjøringsmidler i sprayform, undersøke sprayflasker og rengjøringsmidler som benyttes til rom- og sanitærrengjøring med hensyn på generering av de helserelaterte aerosolfraksjonene; inhalerbar, torakal og respirabel aerosolfraksjon og flyktige organiske forbindelser (VOC), samt utføre personbårne eksponeringsmålinger på renholdere ved relevante arbeidsoperasjoner.

Undersøkelsen av sprayflasker og rengjøringsmidler i laboratorieforsøk omfattet 17 produkter og 7 sprayflasker fra de to største levererandørene av rengjøringsmidler i Norge. Resultatene viser at det er vesentlige forskjeller mellom sprayflasker som benyttes til rom- og sanitærrengjøring i Norge både når det gjelder andel luftbåren massefraksjon ved spraying og generering av de helserelaterte aerosolfraksjonene; inhalerbar, torakal og respirabel aerosolfraksjon. Canyon sprayflasken med regulerbar dyse, som er en av de mest benyttede sprayflaskene i Norge blant profesjonelle renholdere, var den sprayflasken som genererte mest inhalerbar og torakal aerosol i et standardisert laboratorieforsøk. Laboratorieforsøkene viste at mengden inhalerbar og torakal aerosol kan reduseres med mer enn 92 % ved å bruke en lavtrykksprøyte med regulerbar dyse i stedet for en Canyon sprayflaske med regulerbar dyse. Laboratorieforsøkene viste også at mengden inhalerbar og torakal aerosol vil bli ytterligere redusert ved bruk av sprayflasker med skumdyse.

De personbårne eksponeringsmålingene av torakal aerosolfraksjon i forbindelse med rom- og sanitærrengjøring viste seg å være relativt lave sammenlignet med eksponeringer en vanligvis finner i norsk arbeidsliv, men det er vanskelig å gjøre vurderingen, da det ikke finnes grenseverdier for flesteparten av kjemikaliene som finnes i rengjøringsmidler. De personbårne målingene viste videre at eksponeringen for flyktige organiske forbindelser fra parfymer var lav sammenlignet med gjeldende grenseverdier, men at eksponeringen for 2-propanol potensielt kan overskride gjeldende grenseverdi ved bruk av «klar-til-bruk» glass- og overflaterengjøringsprodukter som inneholder 2-propanol.

Eksponering til de øvre og dypere luftveier er en forutsetning for at eksponeringen skal kunne gi helseskadelige effekter på luftveiene. I et forebyggende øyemed bør derfor eksponeringen for inhalerbar og torakal aerosolfraksjon ved bruk av rengjøringsmidler i sprayform være så lav som mulig. En reduksjon av eksponeringen er i så måte å forbinde med god forebygging.

Se rapporten