Moderniseringsdirektivet

Skjult reklame

Det er villedende å ikke opplyse om at handelspraksisen har et kommersielt formål. Forbrukertilsynet skal kunne ilegge overtredelsesgebyr ved brudd på reglene om skjult reklame. Skjult reklame er villedende dersom den er egnet til å påvirke forbrukerne til å treffe en økonomisk beslutning som de ellers ikke ville ha truffet.

Førpris anvendt minimum 30 dager før

En bestemmelse i prisopplysningsforskriften krever at den næringsdrivende skal gi informasjon om førpris når en vare markedsføres som nedsatt. Ifølge bestemmelsen skal førprisen som angis være den laveste prisen som den næringsdrivende har anvendt i minimum 30 dager før salgsmarkedsføringen startet. At prisen skal ha blitt "anvendt" innebærer kun et krav om at varen må ha vært tilgjengelig for forbrukeren på en slik måte at forbrukeren har vært i stand til å foreta et kjøp, og at forbrukeren har kunnet gjøre seg kjent med prisen på varen. Regelen innebærer altså en slutt på det problematiske kravet til faktisk salg i førprisperioden, og førprisperioden forkortes fra dagens utgangspunkt på 6 uker til 30 dager.

De nye reglene inneholder før øvrig et praktisk nyttig unntak fra 30 dagers førprisperiode: For sammenhengende markedsføringskampanjer med progressivt økende rabatt, f. eks. 10 % i uke 1-2 og 20 % i uke 3-4, kan førprisen i 30 dagers-perioden før den første prisnedsettelsen brukes som førpris gjennom hele kampanjen. Samtidig innebærer den nye regelen noen innskjerpinger fra dagens praksis som det er viktig å være klar over.

Dette innebærer at det ikke vil være lovlig å bruke kortere førprisperiode enn 30 dager, selv om det skulle dreie seg om varer med kort holdbarhet eller nyankomne varer som har vært tilgjengelig for kjøp i mindre enn 30 dager. I slike tilfeller vil det dermed i praksis ikke være lovlig med salgskampanjer før varene har vært tilgjengelig for kjøp i minst 30 dager.

Kundeklubber

Eventuelle lavere priser gitt til kundeklubbsmedlemmer i førprisperioden må tas med når det settes førpris. Dette er det motsatte av hva som følger av tidligere praksis fra Markedsrådet (MR-2017-1190), som var at slike lavere kundeklubbspriser kan ses bort fra ved førprisangivelsen.

Digitale markedsplasser

Nettbasert markedsplass inkluderer nettsteder, programvare og applikasjoner. For at tjenesten skal omfattes av definisjonen, må den gi forbrukeren mulighet til å inngå direkte avtaler i selve tjenesten. Nettbaserte rubrikkannonser som ikke gir forbrukeren mulighet til å inngå direkte avtale i selve tjenesten, faller dermed utenfor definisjonen.

Opplysninger om selger eller tjenesteyter som tilbyr produkter på markedsplassen er næringsdrivende eller ikke, vil være vesentlige opplysninger ved oppfordring til kjøp.

Det å levere søkeresultater som svar på en forbrukers nettbaserte søk uten klart å tilkjennegi eventuell betalt reklame eller betaling spesifikt for å oppnå en høyere rangering av ytelser i søkeresultatene, vil under alle omstendigheter anses som urimelig handelspraksis.

Det må opplyses om hvorvidt og hvordan den næringsdrivende sikrer at brukeromtaler stammer fra forbrukere som har brukt eller kjøpt ytelsene. Alle næringsdrivende som benytter brukeromtaler i markedsføringen må ha rutiner for å sikre seg at brukeromtaler er reelle, i tillegg til å gi informasjon om disse rutinene.

Angreskjema

Den næringsdrivende plikter å gi forbrukeren et angreskjema og ikke bare opplyse om at det eksisterer et slikt skjema. Etter avtaleinngåelse må angreskjemaet gis på et varig medium, eksempelvis i papirformat sammen med leveranse.

Sanksjoner

De nye reglene om salgsmarkedsføring kan sanksjoneres med bøter på inntil 4 % av årsomsetning (eller NOK 25 millioner dersom det er et høyere beløp) ved vesentlige eller gjentatte brudd.