– Jeg har morgener jeg også hvor jeg tenker "åh, i dag hadde det vært deilig å sove litt lenger", men jeg tenker aldri at jeg ikke vil på jobb, smiler Ida Aspdahl.
Vi sitter på et møterom i 2. etasje på Alna senter. Under oss er XXL-butikken hvor Ida er salgsleder. For å komme opp hit gikk turen gjennom butikken og opp en bratt spiraltrapp.
– Pass deg når vi skal ned igjen. En eller annen dag kommer jeg til å tryne i den trappen, ler Ida.
For det blir mange steg i løpet av en arbeidsdag, mellom 15 000 og 20 000 et sted, og gjerne i høyt tempo. Ida liker det: Å være i bevegelse. Fysisk, men også på utviklingssiden. Det bærer karrieren hennes preg av.
En ukjent mulighet
I dag er Ida leder for 21 ansatte, og hun har nylig kvalifisert for og startet i XXLs interne talent-program. Men da hun først begynte i XXL, var ikke planen å gjøre karriere der. Det hadde hun faktisk ikke tenkt på at gikk an.
– Jeg klarte meg godt på skolen og det var liksom en selvfølge at jeg skulle studere etter videregående. Da jeg kom inn på sykepleien var jeg spent og gledet meg til å utforske studenttilværelsen, mimrer hun.
Og så skulle hun bare jobbe litt ved siden av studiene – som så mange andre studenter. Etter seks måneder ble det utlyst en fulltidsstilling i skoavdelingen.
– Det var min sjanse til å være her hver dag, så den grep jeg.
Hva med studiene? Var du skolelei?
Ida tenker seg litt om. Så rister hun på hodet.
– Det var mer det at jeg hadde hatt så mange rundt meg som sa at jeg burde studere. Eller venner som sa at de skulle studere. Jeg hadde ikke tenkt alternativt. Deltidsjobben i XXL gav meg smaken på en annen retning, forklarer hun.
Hos XXL stod ny læring og nye erfaringer på menyen hver dag.
– Det som er så fint med læring i butikk, er at du umiddelbart får prøve ut ny kunnskap, og du merker kjapt at du blir bedre. Vi får interne kurs via XXL Academy om varene vi selger og hvordan vi bør bygge butikken. Det syns jeg var veldig interessant - spesielt da jeg begynte å jobbe i skoavdelingen. Da lærte jeg om fotens anatomi og hvordan ulike måter å gå, stå og løpe på, avgjør hvilken sko som er rett for deg.
Blir du yrkesskadet? Går du rundt og ser på skoene til folk?
Ida ler.
– Ja, jeg gjør jo det. Jeg kan tenke sånn "de skoene der har du kjøpt hos oss, for de er det bare vi som har". Og familie og venner spør gjerne meg til råds når de skal kjøpe nye løpesko. Det syns jeg er veldig hyggelig.
For det å hjelpe andre er en stor motivasjon for Ida – og noe av det som gjorde XXL til den perfekte arbeidsplassen for henne.
Mennesker gir energi
– Kunnskapen vi har om produktene vi selger er den tekniske biten, men du må også lære deg å møte hver enkelt kunde på en god måte. Det gir meg veldig mye å møte nye mennesker hver dag: Jeg får energi av det. At jeg kan hjelpe dem og kanskje gjøre dagen deres litt bedre, gir også en stor energiinnsprøytning.
Videre er det godt samhold mellom de ansatte i XXL, forteller hun. Det gjør at det er lav terskel for å komme med både ros og konstruktive tilbakemeldinger til kollegaer.
– Vi er flinke til å bygge hverandre opp og har det gøy på jobb. Det er superviktig. Særlig når de som er i lederroller legger merke til og oppmuntrer dem som viser interesse og pågangsmot til å utvikle seg internt i bedriften.
Ida er en av dem som har blitt lagt merke til. Mest av alt fordi hun griper de sjansene hun ser.
– Jeg begynte som sagt som deltidsansatt i klesavdelingen på Strømmen. Så ble jeg heltidsansatt i skoavdelingen der. Etter en tid kjente jeg at jeg måtte ha nye utfordringer, og dette var samtidig som butikken i Oslo sentrum trengte en ny avdelingsleder for skoavdelingen. Jeg søkte på den og var så heldig at jeg fikk den.
Ida ble seks år i Oslo, før hun i fjor kjente at hun nok en gang var klar for nye utfordringer.
– Jeg hadde det veldig fint i Oslo, men jeg er fortsatt veldig ivrig på å utvikle meg. Jobben her på Alnabru tilbyr den utviklingen.
Er det noen spesielle som har heiet på deg og løftet deg frem?
– De kollegaene og lederen jeg har hatt de siste 4-5 årene, har gjort at jeg har hatt enda mer lyst til å ta nye utfordringer og våget å gripe muligheter. Ettersom de har trodd på meg og heiet på meg, svarer Ida.
Er litt som Pippi
Dette er litt av grunnen til at hun selv har ønsket å bli leder.
- I lederprogrammet som jeg nå er en del av, lærer jeg mye om hvordan jeg bør kommunisere og legge til rette for utvikling hos mine ansatte. Da blir jeg også kjent med meg selv på en annen måte, noe som er svært nyttig, utdyper Ida.
For å bli med i lederprogrammet måtte Ida gjennom en søknadsprosess. Til slutt ble 14 personer fra forskjellige varehus tildelt plass, og nå møtes de til samlinger på XXLs camp på Kongsvinger. Mellom samlingene jobber de med oppgaver. Ida syns det er artig å være "tilbake på skolebenken".
- Det er litt uvant å være student igjen, men samtidig veldig spennende. Det viktigste tror jeg er refleksjonene opplæringen legger til rette for. Hvordan du kan optimalisere hverdagen bedre og samtidig skape utvikling hos deg selv og dine ansatte.
Under temaet "nytt", står det likevel ikke bare skolegang og jobb på Alnabru, for Ida.
- Jeg er litt som Pippi: Det har jeg ikke gjort før, så det får jeg sikkert til. Siden jeg begynte å jobbe rett etter videregående, så har jeg ikke prøvd så mye annet enn varehandel. Så jeg tenkte at kanskje jeg burde ha helgejobb som servitør. Det har vært veldig gøy!
En typisk morgen for Ida ser slik ut: Hun står opp og setter på kaffe, slik at hele leiligheten lukter godt når hun kommer ut fra badet. Så smører hun seg noen brødskiver og tar dem og kaffen med ut i bilen.
Hun har litt kjørevei: Det er egentid. Da hører hun musikk – gjerne slagere fra barndommen, som for eksempel Aqua – for full guff. Men akkurat nå er det helst Carina Dahl det går i.
- Jeg og noen venninner laget en dansegruppe for litt siden, Karo and the Kowgirls. Som du kanskje forstår av navnet danser vi helst til country, og vi la ut videoer på sosiale medier hvor vi brukte Carina Dahls musikk. Det la hun merke til. Nå har vi danset foran 700 mennesker sammen med henne. Det er helt vilt!
Du er ikke så glad i å sitte stille, er du?
- Nei, jeg er jo ikke det, ler Ida. Hun skynder seg å legge til: - Men jeg har late søndager i sofaen jeg også. Samtidig liker jeg nye utfordringer, som sagt. Og mennesker.
"Men hva skal du videre, da?"
Til tross for at hun er leder i en alder av 30 og har en travlere hverdag enn gjennomsnittet, får Ida fortsatt spørsmål om hva hun skal videre.
- For det første tror jeg at mange ikke skjønner hva det vil si å jobbe i butikk. Jeg har vært med på flere butikkåpninger, og reiste blant annet til Lillehammer for å rigge opp. Da fikk jeg gjerne spørsmål fra venner om hvorfor Lillehammer trenger meg, om de ikke har nok folk selv. Når jeg beskriver alt som skal gjøres med mottak av varer, oppakking, prising og hvordan en produktvegg bygges, så går spørsmålet heller over til om vi virkelig bare skal være tretten personer på alt dette, forklarer hun.
Videre tror Ida det fortsatt er slik at mange tror en må ta formell utdanning for å komme noen vei i livet.
- Jeg har venner som har tatt lang utdannelse, bare for å ende opp med en jobb de egentlig ikke ville ha. Selv har jeg satset på det som gir meg mestring, og XXL har hatt rom til å la meg utvikle meg, og det helt uten studielån. Det er heller ikke slik at jeg ikke har noe formalisert kompetanse. Jeg har et fagbrev i salg og service som jeg tok etter fem år i bransjen. Mulighetene er mange.
Disse mulighetene tror Ida er bedre kommunisert i dag, enn da hun var ungdom.
- XXL Alnabru har et samarbeid med videregående opplæring, og vi har elever her titt og ofte som jobber sammen med oss. Det synes jeg er en god utvikling, avslutter hun.
