PEF er designet for å måle miljøpåvirkning og veilede forbrukere mot bærekraftige valg, og planen er at systemet skal inkluderes i EUs "Green Claims Directive" (GCD) – et direktiv som skal bekjempe grønnvasking.
Metoden har samtidig møtt kritikk for å gi et skjevt bilde av produkter. Den inkluderer blant annet utslipp fra sauehold, som drivstoffbruk og metan fra sauer, men overser viktige aspekter av plastproduksjon som oljeutvinning og mikroplastforurensning.
PEF og konsekvenser for eksport
Norge er kjent for produkter av høy kvalitet basert på fornybare naturmaterialer. Dersom PEF blir standarden, kan dette derfor svekke den norske tekstilbransjen internasjonalt.
– Vi jobber mye med å redusere fotavtrykket vårt. Naturmateriale, eksempelvis ull, er et viktig materiale i våre kolleksjoner, sier Lene Holmen-Jensen, General Manager hos NHO Service og Handels medlemsbedrift Ella & Il.
– At ull skal slå dårligere ut i PEF skalaen er uforståelig for oss. Om PEF indeks går igjennom slik den er foreslått nå, så er vi redde for at det kan få store konsekvenser ved at mange aktører kommer til å øke bruken av plast fremfor andre naturmaterialer som er bedre for miljøet.
Plast fremstilles som miljøvinner
En av de største paradoksene ved PEF-metoden er at plastprodukter, som polyester, kan få høy miljøscore, mens ull – et biologisk nedbrytbart materiale – blir vurdert som mindre bærekraftig.
Dette får Åsa Paaske Gulbrandsen fra Framtiden i Våre Hender til å uttrykke bekymring:
– Dagens metodikk gir fast fashion nærmest et fripass. Dette tillater bransjen å fortsette som før, med masseproduksjon av plastbaserte klær som bidrar til mikroplastforurensning i naturen og kroppene våre. I stedet for å basere seg ensidig på PEF, trenger vi tydelige, felleseuropeiske regler som sikrer troverdighet bak alle bærekraftpåstander. Vi mener det også bør etableres et register over tredjepartsgodkjente sertifiseringsordninger for å sikre at forbrukere får korrekt og balansert informasjon, sier Gulbrandsen.
Norsk ull under press
For norsk ullbransje, som allerede konkurrerer i et krevende marked, kan PEF forsterke presset. Ullens iboende miljøfordeler, som biologisk nedbrytbarhet og lang levetid, risikerer å bli oversett.
Per Willy Næsseth, CEO hos NHO Service og Handels medlemsbedrift Norsk Flid Husfliden, vektlegger viktigheten av ullens kvalitet og varighet:
– Vi opplever at det er manglende dokumentasjon på fotavtrykket til ull generelt. Omtrent 60 prosent av tekstilindustrien i verden er polyesterbasert, og den er økende. Ullindustrien, til sammenligning, står for 0,9 prosent. Naturfiber, som ull, er biologisk nedbrytbart. Syntetiske stoffer er ikke det. Vår bruk av ull, på våre systuer, går til produksjon av bunader. Bunadene våre er laget for å vare, og de kan justeres under hele sin levetid – og går ofte i arv. Varighet er som kjent en svært viktig faktor i miljøsammenheng. I tillegg bruker vi i Norsk Flid kortreist ull fra norske leverandører.
Anbefaler å vente med PEF
Tor Svarva, fagsjef i NHO Service og Handel, mener at PEF-metoden må revideres før den inkluderes i EUs Green Claims Directive (GCD):
– Vi kan ikke akseptere at et direktiv som skal bekjempe grønnvasking, i praksis fremmer plastprodukter på bekostning av bærekraftige materialer som ull. Dette er avgjørende for miljøet, næringen og forbrukernes tillit.
Svarva understreker at Norge må jobbe for et system som gir et mer nyansert bilde av produkters miljøpåvirkning:
– Vi trenger felleseuropeiske regler som verdsetter naturlige, nedbrytbare materialer og sikrer rettferdige vilkår for produsenter som satser på bærekraft, avslutter han.
