Skal dagligvare drive med tap?

Linda Vist er direktør for handel i NHO Service og Handel. Innlegget fortsetter som følger

Dagligvare er en bransje med svært lave marginer. Rundt to–tre kroner av hundrelappen blir igjen i dagligvarebutikken når du handler. For grossistleddet i dagligvarebransjen ligger marginen på 1,5 prosent. For å være i stand til å utvikle virksomheten er dette i det lavere sjiktet for det som betraktes som sunn drift, altså drift som også skal ivareta dårlige perioder, fornying og investering.

Bare elektrobransjen drives med tøffere marginer i Norge, ifølge regnskapene til norske handelsbransjer.

Marginene er lave, og i svært mange år har prisøkningen også vært lav innen dagligvare. Den siste tiden har imidlertid prisene økt betraktelig. Ikke bare i Norge, men også hos våre naboland. 11,5 prosent økning i Norge er høyt, men om vi ser til Sverige, har prisveksten vært på hele 18,1 prosent, og i Danmark 14,9 prosent. Snittet for EU er på 16 prosent vekst.

Under pandemien falt matvareprisene i 11 måneder på rad, fra mars 2021, uten at det fikk mye oppmerksomhet.

Er det da rimelig å tro at aktører i Norge tjener på denne prisutviklingen, slik man kan bli ledet til å tro?

Handelen er internasjonal, hvor verdikjeden består av mange ledd og innsatsfaktorer. Prisen på en vare er avhengig av tilgjengelighet og prisen på råvarene, både de varene som kommer fra Norge og også de som kjøpes fra utlandet. I tillegg spiller selvsagt prisen på gjødsel, strøm, drivstoff, lønnskostnad, transport, foredling, lagerhold med mer inn.

Alle aktører som representerer ulike innsatsfaktorer og ledd, skal ha betalt for sin leveranse. Når prisen øker litt for hvert ledd, gir dette nødvendigvis også utslag på prisen i butikken.

Den globale inflasjonen med alle sine følger er årsaken til den prisutviklingen som nå skjer, hvor hele verdikjeden i dagligvarebransjen nå har det tøffere. Det er ikke en bestemt aktør eller ett ledd i verdikjeden som kan pålegges skyld her. Situasjonen i dag gagner ingen.

I dagligvarebutikken vektlegges ofte prisen på den totale handlekurven, med summen av ulike produkter. Det er ikke nødvendigvis en én-til-én prisjustering på det enkelte produkt, men sammensetningen av pris på mange ulike produkter som er relevant og avgjør summen på kassalappen.

Noen produkter selges med tap, mens andre gir en liten margin, og til sammen skal dette gi muligheten til å totalt tjene to–tre prosent på forbrukerens handlekurv. I tillegg er det kontinuerlig arbeid for å være mest mulig kostnadseffektive.

At forbrukerne merker inflasjonen direkte på lommeboken, ses tydelig. Vi forbrukere velger i stadig større grad vekk de dyre produktene og går for rimeligere alternativ. Mer av det vi ikke anser som nødvendig i handlekurven, forblir i hyllen. Ingen er tjent med det.

La oss slutte å leke pekeleken med dagligvare som syndebukk. Dagligvarekjedene sitter ikke igjen med et høyere overskudd som følge av prisøkningene vi ser nå. Intet enkelt ledd innen dagligvare kan ta skyld for dagens situasjon med global inflasjon.