Fakta
I november 2019 vedtok EU direktiv 2019/2161 om bedre håndheving og modernisering av EUs forbrukervernregler – "moderniseringsdirektivet".
Endringene styrker forbrukervernet ved å gi forbrukerne flere rettigheter, særlig på det digitale området, og styrker sanksjonene ved brudd på de felleseuropeiske forbrukervernreglene.
Direktivet er vurdert som EØS-relevant og akseptabelt, og legger opp til at det innlemmes i EØS-avtalen og gjennomføres i norsk rett.
I regi av Barne- og Familiedepartementet, er det forventet at moderniseringsdirektivet blir gjeldene i løpet av 2023. Direktivets formål er å styrke håndhevingen av felleseuropeiske forbrukervernregler og sikre forbrukerne tydeligere rettigheter, særlig ved bruk av digitale markedsplasser og kjøp av digitale tjenester.
Direktivet endrer fire eksisterende direktiver:
- Direktiv om urimelig handelspraksis (2005/29/EF),
- Direktiv om forbrukerrettigheter (2011/83/EU),
- Direktiv om forbrukervern ved opplysning om priser på forbruksvarer (1998/6/EF)
- Direktiv om urimelige vilkår i forbrukeravtaler (1993/13/EØF).
Disse direktivene er tatt inn i EØS-avtalen og gjennomført i angrerettloven, markedsføringsloven, avtaleloven, forbrukerkjøpsloven, finansavtaleloven, prisopplysningsforskriften og forskrift om urimelig handelspraksis.
Noen av de viktigste reglene som ventes innført i norsk rett ved implementeringen er:
Det er noen utfordringer knyttet til praktisk gjennomføring av Moderniseringsdirektivet i Norge. Dette gjelder særlig regelen om bruk av førpris. Det kreves i det norske forslaget at varen faktisk er solgt til førpris i førprisperioden, i stedet for at varen bare er tilbudt til førpris slik direktivregelen krever.
Advokatfirmaet CLP har bistått NHO Service og Handel med å utforme et brev til Barne- og familiedepartementet, der utfordringene løftes. Dette kan du lese her.
Kilder: regjeringen.no clp.no