Det sier Johan Henrik Bjørge, advokat i NHO Service og Handel. Sammen med kollega og fagsjef handel, Tor Svarva, har de vært organisasjonens representanter inn i arbeidsgruppen. Bjørge viser til at rapporten er et svar til statsråden, med konkrete anbefalinger, om hvordan produsentansvaret bør innrettes i Norge.
– Norske tekstilprodusenter- og importører skal ta et større ansvar for tekstilavfall. I arbeidet for hvordan produsentansvaret kan utvikles i Norge, har det vært viktig for våre tekstilbedrifter og arbeidsplasser at ordningen utvikles i nær dialog med de som skal finansiere avfallsordningen. Videre er det nødvendig at virkemidlet utvikles trinnvis slik at det treffer utfordringene hvor vi har løsninger, og ikke minst harmoniserer med det produsentansvaret som legges til grunn i EU, sier Bjørge. – I tekstilsammenheng er Norge lite. Det betyr at hver særnorsk innretning kan gjøre ordningen uhensiktsmessig kostbar for bedriftene, og vri fokus vekk fra de globale forutsetningene de norske bedriftene ellers må baserer seg på.
Han poengterer at en del av utfordringene rundt tekstil og miljø også må løses ved andre overordnede virkemidler enn å bake det inn i produsentansvarsordningen, slik at denne ordningen blir målrettet for avfallshåndteringen i Norge.
Behov for forutsigbare rammevilkår
I tillegg til representanter fra NHO Service og Handel har arbeidsgruppen bestått av faglige ressurser fra Virke, Avfall Norge, Samfunnsbedriftene, Fretex, Framtiden i våre hender og Naturvernforbundet. De har sett på hele verdikjeden til tekstiler, og hvordan produsentansvaret kan bidra til en mer bærekraftig og sirkulær tekstilindustri, blant annet gjennom avfallsreduksjon, ombruk og materialgjenvinning.
Tor Svarva, fagsjef handel, i NHO Service og Handel, ønsker ordningen velkommen samtidig som han presiserer viktigheten av forutsigbare rammevilkår for næringslivet.
– Produsentansvarsordningen, slik den ble foreslått av EU, innebærer at aktørene som setter tekstilprodukter på det norske markedet må ta ansvar for hele livsløpet til produktet, også når det blir avfall. Det betyr at de må dekke både administrative kostnader og kostnader knyttet til innsamling, transport, forberedelse for gjenbruk, materialgjenvinning, datainnsamling og rapportering. Vi i NHO Service og Handel, og våre medlemsbedrifter, er positive til store deler av ordningen. For bedriftene i tekstilbransjen er det i midlertidig nødvendig med forutsigbare rammevilkår, da dette innebærer nye omstillinger for et konkurranseutsatt næringsliv.
Bakgrunn for rapporten
29. september 2022 satte Klima- og miljødepartementet ned en arbeidsgruppe med oppdrag å skaffe et kunnskapsgrunnlag samt foreslå innretning for og elementer som bør inngå i et produsentansvar for tekstiler. Bakgrunnen var EU-kommisjonens forslag til endringer i rammedirektivet om avfall, hvor de anbefalte å innføre en produsentansvarsordning for tekstiler.
Tekstilforbruket i Norge og verden er i dag svært høyt. Det skyldes blant annet god økonomi og lavere produksjonskostnader. I 2022 ble det omsatt nærmere 106 000 tonn tekstiler på det norske markedet. Samtidig kastet vi samme år over 51 000 tonn tekstilavfall i restavfallet. I tillegg fraktes store mengder brukte tekstiler og tekstilavfall ut av landet. Tallene er med på å underbygge den store avstanden mellom dagens forbruk og avfallshåndteringen, og målet om en sirkulær tekstilfremtid. Arbeidsgruppen mener det er behov for mer kunnskap om både tekstilproduksjon, bruk og avfallshåndtering på veien mot en mer sirkulær økonomi. Dersom tekstilavfallet skal reduseres og utnyttes bedre må forbrukerne i større grad etterspørre brukte klær. Det må samtidig tilrettelegges for at industrien kan utnytte resirkulerbare materialer i større grad.
Arbeidsgruppens anbefalinger
I arbeidet med produsentansvar, har arbeidsgruppen utarbeidet forslag til innretning og utvikling. Noen hovedlinjer i rapporten er:
- Definisjonen og avgrensningen av tekstiler bør i første omgang gjelde klær og husholdningsartikler som faktisk blir registrert som slike produkter etter tolltariffens bestemmelser.
- En produsent defineres som "enhver aktør som omsetter tekstiler på det norske markedet for første gang".
- Produsentene må være medlem av et returselskap og plikter å betale vederlag for tekstiler som omsettes på det norske markedet.
- Netthandel skal inkluderes i systemet med produsentansvar. Utenlandske aktører på det norske markedet gjennom distansesalg eller e-handel, må ha en nasjonal representant i landet.
- Tolltariffkoder må utvikles videre slik at de kan hensynta behovet for bedre og mer presis informasjon om massestrømmer og økomodulering basert på mer presis produktinformasjon i fremtiden. Ved innføring av nye tolltariffkoder vil det være nødvendig med veiledning til berørte aktører.
- Vederlaget bør i første omgang fastsettes og kreves inn på bakgrunn av vekt, samtidig som det bør være et mål å utvikle en ordning som muliggjør å fastsette vederlag per produkt som settes på markedet
- Produsentansvaret og returselskapets plikter må dekke innsamling av tekstilavfall i hele Norge
- Miljødirektoratet må godkjenne og føre tilsyn med returselskaper. Samtidig må de stille krav om innsamling, transport og behandling av avfall hos avfallsbesittere.
Arbeidsgruppa er i det store og hele enige, men det er dissenser på fire punkter, deriblant om fastsetting av kostnadsdekning skal avgjøres av Miljødirektoratet, alternativt en annen uavhengig part, eller gjennom forhandlinger om en avtale mellom returselskap og avfallsbesittere. NHO Service og Handel og Virke mener at kostnadsdekningen må skje gjennom en avtale mellom returselskap og avfallsbesittere.
Forslagene til arbeidsgruppen bygger på rammene for produsentansvar i norsk og europeisk lovverk samt anbefalingene fra Miljødirektoratet om en grunnmodell for produsentansvar.
Last ned rapporten
Se streaming av rapportfremleggelsen her
