- Norsk handel ønsker å selge mye mer brukte varer i butikkene. Men et rigid lovverk står i veien. Brukthandelloven bidrar til at Norge er på verdenstoppen i å ikke gjenbruke. Tonnevis av møbler, tøy, og sportsutstyr, som kunne ha blitt solgt på nytt, blir kastet, sa Skjalg Engebø, direktør for politikk og kommunikasjon i NHO Service og Handel under høringen.
Saken kommer opp etter et representantforslag fra Høyre. Også regjeringen har varslet at man ønsker å skrote dagens lov. Engebø minnet om at loven var oppe til behandling også i forrige stortingsperiode, men uten at noe skjedde. Han understreket viktigheten av å faktisk handle nå, og at det må vesentlige endringer til.
-Med forrige runde frisk i minne, er vi i NHO Service og Handel redde for at endringene i praksis blir for små. Og da oppnår vi ikke hensikten: nemlig å øke andelen brukte varer i butikkene vi handler i. For ingen kan i lengden drive butikk med tap. Men det gjør faktisk de aller fleste av våre medlemmer som forsøker å begynne med bruktsalg, ved siden av salg av nye varer. Bruktsalget går med underskudd, sa Engebø.
Dette må endres
Som et minimum ber NHO Service og Handel derfor om følgende endringer:
- Alle kjeder må kunne søke om godkjenning for samtlige butikker.
- Pålegget om å oppbevare varen i 14 dager før den kan repareres eller selges, må bort.
- Godkjenningsperioden må økes vesentlig.
- Det må bli slutt på krav om egen listeføring av hvem som har levert inn ei vare.
Linda Vist, direktør for bransjen Handel i NHO Service og Handel, understreket at for mange virksomheter i handelen er muligheten til å selge brukte produkter en stadig viktigere del av tilbudet ut til kundene.
- Flere av våre medlemmer selger eller leier ut utelukkende brukte varer, mens andre selger brukte varer sammen med sitt ordinære produktsortiment bestående av nye varer. Vi representerer en medlemsmasse av både små og store aktører i handel som tar bærekraft på alvor, i ordets brede betydning. Vi har opplevd en markant økning bare siden sommeren fra både store og små aktører som tar kontakt fordi de ønsker å ta imot egne produkter, klargjøre dem og selge dem ut igjen. Fremveksten av små, lokale bruktbutikker spesialisert på eksempelvis barneklær ser vi også. Alle disse har til felles at dagens brukthandellov oppleves som et hinder, understreket hun.
Moms er et problem
Vist understreket at medlemsbedriftene er ambisiøse, og ønsker å satse, men da må regelverket følge med i tiden. Det gjelder ikke bare brukthandelloven, men også kravet om full moms på brukte varer og reparasjoner.
- Når IKEA eksempelvis har en målsetning om å tidoble salget av gjenbrukte varer innen utgangen av 2025, og leketøykjeden Sprell eller den lille interiørbutikken Nummer 14 i Bodø ønsker å kunne tilby brukte produkter, krever det et tidsriktig rammeverk for reell og langsiktig satsning. Tilbakemeldingen fra våre medlemmer er tydelig. Sammen med dagens merverdiavgift ved salg av brukte varer er det brukthandellovens bestemmelser som gjør det vanskelig å satse på ombruk som forretningsmodell. Regelverket bør tilpasses de nye måtene det kjøpes og selges brukte varer på i dag, sa Vist.