Handelsrelevant fra Norges EU-delegasjon

I det følgende har NHO Service og Handel oppsummert de viktigste handelssakene fra EU de siste 6 månedene. EU-delegasjonens rapport i sin helhet finner du her.

Felles ladestandard er besluttet – USB-C-port

Representanter for EU-rådet og Europaparlamentet signerte 23. november 2022 regelverket om felles ladestandard. Lovteknisk er loven utformet som endringer av radioutstyrsdirektivet. Fra 2025 vil en USB-C-port bli obligatorisk for en hel rekke elektroniske enheter som mobiltelefoner, nettbrett og hodetelefoner. Det vil ikke lenger være nødvendig å kjøpe en ny lader hver gang du kjøper en ny mobiltelefon eller annet bærbart elektronisk utstyr – alle kan lades opp med samme lader. Å ha en felles lader vil forbedre brukervennligheten ved å harmonisere ladegrensesnitt og hurtigladeteknologi, og vil redusere elektronisk avfall betydelig. Produsenter av utstyr som omfattes av forordningen, har to år på seg før regelverket får virkning. Forordningen får virkning fra 28. desember 2024. For bærbare pc-er får reglene først virkning fra 28. april 2026.

Les mer her.

Sirkulærøkonomi

Europakommisjonen ser at mannen og kvinnen i gata er viktige bidragsytere dersom det indre markedet skal bli mer bærekraftig og økonomien mer sirkulær. Europakommisjonen peker på at mange forbrukere ønsker å bidra til bærekraftig forbruk, men opplever at det er vanskelig å gjøre det i praksis, enten på grunn av pris, manglende tillit til «grønn» markedsføring, eller muligheten for å reparere ødelagte produkter. Studier fra Europakommisjonen tilsier imidlertid at dersom forbrukere blir bedre informert om slike forhold før de handler, er det tre ganger så sannsynlig at de vil kjøpe mer bærekraftige produkter

En første «sirkulær økonomipakke 1» ble lagt frem i mars 2022 og skal bidra til å gjøre det lettere å engasjere folk flest i den grønne given:

• Lovforslaget «forbrukermakt i det grønne skiftet», som skal gjøre det enklere for forbrukere å treffe bærekraftige valg.
• Forslag til ny økodesignforordning, som skal fremme mer bærekraftige produkter.
• Strategi for bærekraftige tekstiler, som legge til rette for en mer bærekraftig tekstilbransje.
• Forslag til revidert byggevareforordning, som skal bidra til moderne, ressurseffektiv og konkurransedyktig økonomi innenfor målene for de grønne og digitale skiftene.

Følgende tiltak er blitt forsinket og er ventet i 2023:

• Forslag om «villedende miljømarkedsføring: Dokumentering av miljøavtrykk».
• Forslag om «rett til å reparere» forbrukerprodukter».

Bærekraftig produktpolitikk – økodesign

Europakommisjonen la 30. mars 2022 fram forslag til en forordning for bærekraftige produkter. Saken er forankret i Europakommisjonens handlingsplan for sirkulær økonomi fra mars 2020. Rammeverket inneholder en melding om hvordan bærekraftige produkter skal bli den nye normen og forslag til en ny økodesignforordning.

Forordningen vil erstatte dagens økodesigndirektiv, og vil både stille flere krav til produkter og gjelde for flere typer produkter enn de som er omfattet av dagens økodesigndirektiv. I dag omfatter direktivet energirelaterte produkter. Forslaget omfatter ikke mat, fôr, eller medisiner.

Et av hovedmålene med økodesignforordningen er å redusere negativ miljøpåvirkning i hele livssyklusen til produkter. Dette inkluderer blant annet krav til produkter om holdbarhet og mulighet for gjenbruk, oppgradering, reparasjon, redusert innhold av kjemikalier i produkter som hindrer sirkularitet, krav til grønne offentlige anskaffelser mv.

Forebygging av grønnvasking

Formålet med dette forslag "villedende miljømarkedsføring – dokumentering av miljøavtrykk"  er å sikre at produkter, tjenester og prosesser som markedsføres som miljøvennlige faktisk ikke er skadelige for miljøet. Saken omtales i Brussel-systemet som «the Green Claims Initiative». Kommisjonen har arbeidet med dette prosjektet lenge og gjennomført pilotstudier for å teste ut metodikk for å måle miljøavtrykket til utvalgte produkter og organisasjoner («Product Environmental Footprint» og «Organisational Environmental Footprint»).

16. desember 2021 la Kommisjonen frem en oppdatert anbefaling til næringsdrivende om hvordan de – på frivillig basis – kan beregne miljøavtrykk fra egen virksomhet ved hjelp av denne metodikken. Et første utkast til en mulig konkret produktmetodikk har vært på høring. Det kom da negative reaksjoner fra flere interesseorganisasjoner. Disse mente blant annet at utkastet ikke tok høyde for alle forhold av betydning for miljøfotavtrykket til relevante produkter. Europakommisjonen besvarte kritikken med at dette kun er et første utkast, og at det hele tiden har vært planlagt å arbeide videre med metodikken på bakgrunn av høringsinnspill og videre uttesting på produkter. Saken har blitt forsinket to ganger. Først var den ventet som en del av «sirkulær økonomipakke 1», som Kommisjonen la fram 30. mars 2022. Deretter ble den flyttet til en «sirkulær økonomipakke 2», som kom 30. november 2022, men saken var utelatt nok en gang. Det er uklart i skrivende stund når saken legges frem, men Europakommisjonen har antydet første kvartal 2023.

Frivillige ordninger for bærekraftig forbruk

10. februar 2022 lanserte kommisjonen fase to i ett av bærekraftprosjektene fra den europeiske forbrukerstrategien. Dette gjelder samarbeid med næringslivet om frivillige ordninger for å legge til rette for bærekraftig forbruk.

Tanken er at bedrifter for det første skal forplikte seg til å kartlegge eget karbonavtrykk og fastsette håndfaste mål for hvordan det kan reduseres. I tillegg må næringsdrivende som ønsket å være med i prosjektet forplikte seg på minst ett av disse punktene:

• Kartlegge eget miljøavtrykk og redusere dette (i henhold til konkrete miljøaspekter).
• Øke «sirkulariteten» i egne aktiviteter, for eksempel ved å gjenbruke mer, kaste mindre, bruke mindre energi).
• Sikre bærekraftige produksjonskjeder (gjennom aktsomhetsvurderinger o.l.).

Europakommisjonen startet et pilotprosjekt sammen med fem store selskaper i januar 2021 (Lego, L’Oréal, Renewd, Decathlon og Colroyt Group). Ytterligere 6 næringsdrivende meldte seg på i april 2021 (Ceconomy, Engie, Erste Group, H&M Group, Phillips og Vèjo projektai). Tanken er å rulle ut systemet i større skala om erfaringene fra pilotprosjektet er gode. Etter hvert vil det trolig bli nye muligheter til å søke om deltakelse.

EUs aktsomhetsdirektiv versus Norges åpenhetslov

Høsten 2022 startet arbeidet for fullt med behandlingen av Europakommisjonens Aktsomhetsdirektiv. Europaparlamentet planlegger å stemme over sin forhandlingsposisjon på Aktsomhetsdirektivet i mai 2023.

Europakommisjonen la 23. februar 2022 fram forslag til regler om aktsomhetsforpliktelser (Corporate Sustainability Due Diligence) knyttet til skadevirkninger av selskapers virksomhet for menneskerettigheter, klima og miljø. Europakommisjonen foreslår at det nye aktsomhetsdirektivet skal få anvendelse for selskaper som:

• Har flere enn 500 ansatte og årlig global omsetning på mer enn 150 millioner euro. I forslaget kalles dette «gruppe 1-selskaper», og de vil omfattes i det regelverket trår i kraft.
• Har flere enn 250 ansatte og årlig global omsetning på mer enn 40 millioner euro – forutsatt at minst 50% av omsetningen stammer fra ett eller flere definerte risikoområder (blant annet tekstil- og skinnproduksjon, landbruk, skogbruk, fiskeri, næringsmidler og mineralressurser). Disse omtales som «gruppe 2-selskaper, og vil omfattes av reglene 2 år etter ikrafttredelsen.
• Reglene foreslås også anvendt på selskaper etablert utenfor EU. Europakommisjonen forslår at ledelsen i «gruppe 1-selskaper» («directors») skal forpliktes til å vurdere hvordan avgjørelsene deres vil virke inn på bærekraft, i betydningen menneskerettigheter, klimaendring og miljøkonsekvenser, på kort og lang sikt.

I henhold til forslaget, skal landene sikre at nasjonale regler om selskapsledelse/styreansvar («directors’ duties») skal gis anvendelse på brudd på denne forpliktelsen. Styremedlemmer skal også være ansvarlige for å sikre at selskaper overholder kravene til aktsomhetsvurderinger i forslaget, og de skal sikre at potensielle og faktiske skadevirkninger som identifiseres i forbindelse med aktsomhetsvurderinger integreres i selskapets strategier.

1. desember 2022 ble EUs ministre for konkurranseevne enige om en forhandlingsposisjon. I den generelle innstillingen foreslår EU-medlemslandene blant annet følgende endringer sammenlignet med Europakommisjonens forslag:

• Risikobasert. større grad av samsvar med OECDs retningslinjer og begrepsbruk. Dette innebærer bl.a. en risikobasert tilnærming (vesentlighet og sannsynlighet for at risiko for skade på mennesker og klima/miljø) og at begrepet established business relationship strykes.
• Selskapsledelsens ansvar. Bestemmelser knyttet til selskapsledelsens ansvar (directors’ duty) hvor ledelsen blir pålagt styringskrav er strøket (artikler 25 og 26). Krav er bakt inn i andre artikler som henviser til ansvar for å gjennomføre aktsomhetsvurderinger i selskapets politikk og risikohåndteringssystemer (eksempelvis artikkel 5(3)).
• Virkeområde.
• 500 ansatte og verdensomspennende omsetning på mer enn EUR 150 mill. (gr1)
• 250 ansatte og verdensomspennende omsetning på mer enn EUR 40 mill. innenfor gitte sektorer (gr 2)

Med hensyn til selskaper etablert utenfor EU har EU-rådet foreslått noen mindre justeringer med tanke på minimumsbeløpet som må være omsatt innenfor EU (EUR 20 mill.) i gruppen selskaper med nettoomsetning på mellom EUR 40 mill. og EUR 150 mill.

• Aktivitetskjede. Begrepet chain of activities er introdusert for å skille dette fra leverandørkjede og verdikjede.
• Finansielle aktører. Fleksibilitet er innført for hvorvidt direktivet skal gjelde for finansielle tjenester.
• Sivilrettslig ansvar. Bestemmelsene er redigert for å sikre mer forutsigbarhet og klarhet.
• Krav fases inn. Første fase starter tre år etter at direktivet trer i kraft og vil gjelde for selskaper med over 1000 ansatte og EUR 300 mill. i verdensomspennende omsetning. For selskaper utenfor EU, vil det i denne første fasen gjelde for selskaper med omsetning på EUR 300 mill.

Nå gjenstår Europaparlamentets (EP) posisjon, som er ventet i mai 2023. Når EP har sin forhandlingsposisjon klar vil alle tre EU-institusjoner starte forhandlinger.

Med norske øyne kan det være naturlig å sammenligne forslaget med åpenhetsloven, som trådte i kraft i Norge 1. juli 2022. Begge sakene har som formål å legge til rette for at næringslivet skal ta ansvar for bærekraft ved hjelp av aktsomhetsvurderinger.

Forbrukervern på nett

EUs overordnede mål er å sikre like godt forbrukervern på nett som i den fysiske verden, eller som det ofte formuleres: «Det som er forbudt offline skal også være forbudt online».

Overordnet vurderer Europakommisjonen om det er behov for revideringer av:

• Directive 2005/29/EC (Unfair Commercial Practices)
• Directive 2011/83/EU (Consumer Rights Directive)
• Directive 93/13/EEC (Unfair Contract Terms Directive)

Tvisteløsninger for forbrukere

Europakommisjonen ba i september 2022 om innspill til behov for endringer av regelverket som regulerer tvisteløsninger for forbrukere i møte med den digitale hverdagen. Høringen var åpen til 21. desember 2022. Det er ventet at Europakommisjonen skal legge frem et forslag innen utgangen av andre kvartal 2023.

Produktsikkerhet

30. juni 2021 la EU-Kommisjonen fram forslag til revidert regelverk om produktsikkerhet. Den foreslåtte forordningen skal erstatte gjeldende direktiv (2001/95/EF), som regulerer sikkerhetsaspekter for diverse forbrukerprodukter, som barneprodukter (men ikke leker), sykler, treningsutstyr og møbler. Direktivet hjemler også det europeiske varslingssystemet for informasjonsutveksling om utrygge forbrukerprodukter.

I november kom Europaparlamentets og EU-rådets forhandlere til en politisk enighet om nye produktsikkerhetsregler. Ny General Product Safety Regulation (GPSR) vil koble produktsikkerhetsutfordringer til ny teknologi og til internettbaserte markedsplasser. Det nye regelverket pålegger nettbaserte markedsplasser å samarbeide med tilsynsmyndigheter dersom de oppdager et farlig produkt på plattformen sin. Aktørene må også sørge for å ha ett kontaktpunkt med ansvar for produktsikkerhet. Nettbaserte markedsplasser må sikre at de kjenner virksomhetene som opererer på plattformen og produktene som tilbys.

Tilsynsmyndigheter vil kunne kreve at plattformene fjerner farlige produkter eller deaktivere tilgang til produktene. Etter den formelle vedtakelsen i Europaparlamentet og EU-rådet vil regelverket få virkning 18 måneder etter at det trer i kraft.

Fjernsalg av finansielle tjenester til forbrukere

Europakommisjonen la 11. mai 2022 fram forslag til oppdaterte regler om fjernsalg av finansielle tjenester til forbrukere. Reglene om fjernsalg av finansielle tjenester til forbrukere (gjeldende direktiv 2002/65/EF) skal fremme fri flyt av finansielle tjenester på det indre marked ved å harmonisere nasjonale forbrukervernregler. Samtidig skal reglene sikre høyt forbrukervern ved inngåelse av avtaler med tilbydere av finansielle tjenester i andre land enn der forbrukerne selv bor.

Dagens regelverk pålegger tjenesteyterne informasjonsforpliktelser som skal legge til rette for at forbrukere er godt informert før avtaleinngåelse. Forbrukerne har også angrerett. I tillegg er blant annet aggressiv markedsføring forbudt. Gjeldende direktiv er EØS-relevant og gjennomført i norsk rett.

Bakgrunnen for at Kommisjonen foreslår å oppdatere disse reglene, er at finanssektoren har gjennomgått store endringer når det gjelder digitalisering i tiden etter at gjeldende direktiv trådte i kraft i 2002. Nye aktører, tjenester og kanaler har kommet til, og tilgrensende regelverk har blitt vedtatt eller oppdatert. I tillegg påpeker Kommisjonen at Covid-19-pandemien har medført en økning i netthandel generelt, slik at behovet for godt digitalt forbrukervern har blitt tydeligere.

Forbrukerkreditt

Europakommisjonen la 30. juni 2021 fram forslag til revidert direktiv om forbrukerkreditt. Formålene er å ta høyde for konsekvenser av koronapandemien for kredittmarkedet for forbrukere, i tillegg til å følge opp sentrale funn fra en evaluering av gjeldende forbrukerkredittdirektiv. Forbrukerkredittdirektivet vil erstatte eksisterende lovverk. Håpet er at det nye regelverket vil øke forbrukervernet, oppfordre til mer åpen og ansvarlig lånepraksis, og presentere kredittinformasjonen til forbrukere på en tydelige og forståelig måte tilpasset den digitale tidsalder. I begynnelsen av desember kom EU-rådet og Europaparlamentet til politisk enighet om forbrukerkreditt-direktivet. Avtalen er foreløpig og må fremdeles formelt godkjennes av alle tre EU-institusjoner. På EU-rådets side må avtalen først gjennom Coreper (EU-medlemmenes ambassadører) før de formelle godkjenningsprosedyrene.