Foto: Colourbox.com
EU introduserte sin strategi for bærekraftige og sirkulære tekstiler med mål å gjøre tekstilindustrien mer miljøvennlig og ressurseffektiv. – Rammer har alt å si når bedrifter skal tilpasse seg det grønne skiftet, sier bransjedirektør for handel i NHO Service og Handel, Linda Vist.
Bransjedirektør for handel i NHO Service og Handel, Linda Vist, ønsker bedre rammer for handelsbedrifter som ønsker å bli grønnere.
For å forhindre kast og ødeleggelse av usolgte og returnerte tekstiler, har EU-kommisjonen foreslått flere tiltak. Ett av disse tiltakene er å pålegge produsentene ansvar for håndteringen av tekstilavfall. Selskaper og kjeder vil også bli pålagt å offentliggjøre informasjon om hvor mange tekstiler de kaster og hvordan disse håndteres som avfall. I tillegg vurderes det å innføre et forbud mot destruksjon av usolgte og returnerte tekstiler.
Forbudet vil forhindre ødeleggelse av tekstiler og oppmuntre til alternative løsninger som gjenbruk eller resirkulering. Målet er å redusere avfallsmengden og fremme en mer bærekraftig tilnærming i tekstilindustrien. Forbrukerne oppfordres også til å være bevisste i sitt forbruk og støtte opp om bærekraftige praksiser.
– Slik som det er i dag, er det dyrere for handelsaktører i Norge å velge for eksempel ombruk- eller reparasjonsløsninger, enn det er å destruere usolgte eller returnerte varer. Vi håper at EUs strategi kan sette fart på utviklingen i norsk lovverk. Handelsaktørene må ha tydelige rammer å forholde seg til, og det må gjøres enkelt og lønnsomt å velge grønne løsninger, sier bransjedirektør for handel i NHO Service og Handel, Linda Vist.
Som respons på EUs strategi, opprettet Klima- og Miljødepartementet i Norge en arbeidsgruppe. Gruppens formål er å undersøke muligheten for å innføre en produsentansvarsordning for tekstiler i landet. Målet med dette initiativet er å styrke bærekraften i tekstilindustrien og takle utfordringer knyttet til avfallshåndtering og ressursutnyttelse.
Arbeidsgruppen består av representanter fra NHO Service og Handel, Fretex, Virke, Framtiden i våre hender, Samfunnsbedriftene og flere andre nøkkelaktører. Gjennom samarbeidet vil de jobbe for å finne løsninger som fremmer en mer ansvarlig og ressurseffektiv tekstilindustri. Arbeidet forventes å bli ferdigstilt i september, og gruppen vil deretter komme med sine anbefalinger til departementet.
I Norge er bærekraft og miljøvennlighet viktige fokusområder, og dette har presset selskaper til å redusere avfall og fremme gjenbruk. Økt bevissthet om plaggenes levetid og gjenbruksmuligheter er avgjørende. Designprosessen for klær bør derfor prioritere holdbarhet, tidløst design og fleksible løsninger.
– Ved å legge vekt på reparasjon, ombruk og bruk av resirkulerte materialer, kan vi forlenge plaggenes levetid og redusere avfall. En helhetlig designtilnærming bidrar til en mer bærekraftig tekstilindustri, sier Vist.
Ifølge en rapport fra 2020 utarbeidet av Norsus, kommer det fram at norsk varehandel hvert år sitter igjen med minst 700 tonn usolgte varer. Denne rapporten understreker betydningen av økt bevissthet handling for å redusere mengden klær som blir kastet og for å fremme mer bærekraftige alternativer. Samtidig er det behov for mer data tilknyttet verdikjeden for klær for å sikre oppdaterte og riktige tall.
Norske tekstilkjeder har ulike strategier for håndtering av ubrukte varer.
– Mange av våre medlemmer velger å donere ubrukte varer til veldedige organisasjoner eller samarbeide med ideelle organisasjoner for å fordele klær til de som trenger det mest. Dette bidrar både til å redusere miljøpåvirkningen og hjelpe de i økonomisk eller sosial nød. Ved å omfavne slike praksiser tar tekstilkjedene et viktig steg mot avfallsreduksjon og styrker sitt samfunnsansvar, utdyper Vist.
Hun påpeker at det er uheldig, sett fra et bærekraftsperspektiv, at skattereglene for donasjon og kasting av tekstiler ikke gir insentiver til kjedene når det gjelder ubrukte klær. Ifølge loven pålegges kjedene uttaksskatt eller uttaksmoms dersom verdien av varen overstiger 100 kroner og de ønsker å donere klærne til ideelle organisasjoner.
– For å fremme økt gjenbruk og bærekraft i tekstilbransjen, er det nødvendig med en modernisering av denne loven, i tillegg til behovet for å fjerne momsplikten på ombruksvarer. Ved å implementere disse tiltakene, vil vi kunne stimulere til økt gjenbruk og bærekraftig praksis i bransjen, sier Vist.
Vist er også opptatt av å bevisstgjøre forbrukerne på risikoen knyttet til kleskjøp gjort fra land som for eksempel Kina:
– Vi forstår og deler bekymringen knyttet til norske tekstilvirksomheters konkurranseevne i møte med internasjonal netthandel. Det er tydelig at internasjonale fast fashion-aktører setter billigere og ikke-ombruksvennlige tekstiler på det norske markedet.
Disse aktørene er unntatt registrering for plagg under 350 kroner, og det blir derfor vanskelig å få en fullstendig oversikt over omfanget av dette problemet. Videre har tollregisteret og tolltariffkodene utfordringer med nøyaktigheten når det gjelder å samle inn data om mengden tekstiler som blir introdusert på det norske markedet, samt identifisere hvilke aktører som står bak.
– For å kunne utvikle effektive tiltak som sikrer like vilkår for alle aktører og opprettholder den norske tekstilvirksomhetens konkurransedyktighet, er det avgjørende å forbedre datainnsamlingen og kunnskapsgrunnlaget. Dette vil gi et bedre grunnlag for å adressere de utfordringene bransjen står overfor, avslutter Vist.
Fortell oss hva du leter etter og gi oss dine innspill! Hvis du oppgir e-post, kan vi kontakte deg ved behov. Vi kan dessverre ikke besvare alle henvendelser, men din tilbakemelding hjelper oss å gjøre nettstedet bedre.
