Norsk plasthåndtering er et forbilde

For hver plastbærepose du kjøper hos oss våre medlemmer går 50 øre til miljøfondet. Fondet startet i 2018 og vil bruke 300 - 400 millioner kroner årlig på å hindre forsøpling. Ordningen er etablert av Virke, NHO Service og Handel og næringslivet.

Handelens Miljøfond offentligjør rapporten “Achieving Circularity: A zero-waste circular plastic economy in Norway”. Den følger opp det internasjonalt anerkjente rådgivningsselskapet SYSTEMIQs rapport fra 2020 som ble retningsgivende for den globale plastdiskusjonen. De samme forskerne har nå gransket Norge.

Analytikere i SYSTEMIQ, et rådgivning- og investeringsselskap med bærekraft som fokusområde, skrev i fjor en rapport som fikk stor internasjonal anerkjennelse. Breaking the plastic wave tok for seg det globale plastproblemet, og hvilke tiltak som må gjennomføres for stagge veksten i plastbruken internasjonalt, få forsøplingen av havet under kontroll og øke plastgjenvinningen. Nå har forfatterne gjort det samme for Norge.

- Det er viktig å få en oversikt over hvordan vi bruker og forbruker plast i dag, og kartlegge hvordan vi kan kutte vårt forbruk og bruke plast på en bedre måte. I dag kaster hver nordmann i snitt hele 101 kg plast hvert år, en nesten ufattelig mengde. Med denne rapporten vet vi langt mer om hvilke tiltak som gir størst miljøeffekt, sier Lars Brede Johansen i Handelens Miljøfond.

Et foregangsland?

Forfatterne trekker fram Norge som et land som tar en aktiv rolle i bekjempelsen av plast globalt, og at Norge var blant de første landene til å få på plass et nasjonalt retursystem for plastflasker, noe de trekker frem som en stor seier. Likevel er hovedfortellingen at vi må gjøre drastiske endringer. I dag gjenvinnes kun 24 prosent av plasten vi forbruker, og Norge må gjøre omfattende grep for å få bedre kontroll.

- Rapporten fremmer konkrete strategier og handlinger som kan tas i bruk for å forbedre det norske plastsystemet. Den viser at det er mulig for Norge til å ta en lederrolle på det sirkulære, om de er innovative og tar nødvendige grep. Vi har også utviklet et verktøy, det første av sitt slag, kalt Plastsimulator, som gjør det mulig for aktører å sette opp sine egne scenarier og forstå virkningen av ulike handlinger, sier Yoni Shiran, partner og leder for plastsatsingen i SYSTEMIQ.

Følgende må endres

Rapporten fremmer følgende tiltak som kan og må iverksettes for en systemendring i Norges plastøkonomi frem mot 2040:

• Redusere plastforbruket: Kutter 21 % av plastavfallet.
• Erstatte plast der det er mulig:   Kutter 7 % av plastproduksjon.
• Design for gjenvinning:    Øker gjenvinningen av plastavfallet.
• 16 ganger større sorteringskapasitet: Reduserer eksporten av plastavfall.
• 10 ganger mer kapasitet på mekanisk gjenvinning: Reduserer vår avhengighet av EU og risiko for plastavfall på avveie.
• Skape et marked for gjenvunnet plast: Reduserer etterspørsel etter olje og gass.
• Utvikle mulighet for kjemisk gjenvinning: Potensiale for å skaleres opp til å ta unna 9 prosent av alt plastavfall.
• Investeringer i sortering og gjenvinningsteknologi:     Nødvendig for å nå høye ambisjoner for gjenvinning i Norge.
• Kontroll på eksportert plast: Bedre sporbarhet for å sikre seg mot forsøpling

Mye å hente

- Til sammen kan disse handlingene redusere bruken av jomfruelig plast med 29%, klimagassutslipp fra plast kan reduseres med 25 %, plastforurensning kan reduseres med 80 %, og forbrenning av plast kan reduseres med 60 %, forteller Shiran.

- Å få plastproblemet under kontroll er en global utfordring. Norge må gjøre sitt ved å øke materialgjenvinningen og bruken av resirkulert plast. I tillegg må vi redusere plastkonsumet ved å bruke lettere produkter, få på plass ombrukssystemer og nye forretningsmodeller, og utvikle flere nedbrytbare materialer som kan erstatte deler av dagens plastkonsum. Alle bedrifter må ta et blikk på egen organisasjon og se hva de kan gjøre. Vi kommer ikke i mål uten å samarbeide, avslutter Johansen.

Om rapporten

• SYSTEMIQ gjennomførte analysen og skrev rapporten.
• Prosjektet er fullfinansiert av Handelens Miljøfond.
• Mepex bidro med data og kunnskap om den norske verdikjeden for plast.
• Et ekspertpanel bidro med å kvalitetssikre data og forutsetninger i rapporten.