Under koronakrisen gjennomførte NHO en undersøkelse hvor ni av ti svarte at de ville gjenoppta grensehandelen etter krisa.
- Norske forbrukere velger selvsagt selv hvor de ønsker å handle, og vi vet fra før at de handler produkter i Sverige som har høye avgifter i Norge, slik som for eksempel brus, mineralvann, alkohol og godteri. Vi er ikke overrasket at trafikken tar seg opp igjen nå som grensene gradvis åpnes, sier Almlid til Nationen.
Han er likevel tydelig på at dette er et problem for norske bedrifter og norsk næringsliv.
- Grensehandelen er et stort problem for norsk næringsliv; særlig for mat- og drikkeprodusentene og for dagligvarebransjen. I 2019 grensehandlet nordmenn for 16 milliarder kroner, og siden 2009 har grensehandelen vokst med over 50 prosent. Perioden med stengte grenser har med all tydelighet vist oss hvor stort problemet er.
Almlid mener dette bør føre til endringer i norsk avgiftspolitikk.
- Så lenge regjeringen ikke gjør noe for å harmonisere nivået på slike særavgifter med de svenske, bidrar den til å flytte både viktige arbeidsplasser og avgiftsinntekter til den andre siden av grensen.