PÅ HØRING: Anne-Cecilie Kaltenborn, administrerende direktør i NHO Service og Handel, under høringen mandag. Foto: Stortinget.
Det er ingen grunn til å vente til 2021 med å fjerne 350-kronersgrensen. Det vil være ødeleggende for flere aktører i bransjen.
Det var NHO Service og Handel-sjef Anne-Cecilie Kaltenborn sitt hovedbudskap under statsbudsjett-høringen til finanskomiteen mandag.
- Stortinget kan ikke vente i tre år før vi fjerner 350-kronersgrensen. Det vil være ødeleggende for de gode initiativene vi har i Norge, som for eksempel Kolonial.no, Komplett.no og andre netthandelbedrifter, men også norsk varehandel, som i økende grad lever av å selge ting på nett, sier Kaltenborn.
Kaltenborn deltok på høringen som en av Grensehandelalliansen, som består av NHO Service og Handel, NHO Mat og Drikke, Virke Handel, Handel og Kontor i Norge og Norsk Nærings- og Nytelsesmiddelarbeiderforbund (NNN). Alliansen er dannet på bakgrunn av den alvorlige situasjonen verdikjeden for mat i sin helhet står overfor som følge av stadig økende grensehandel. Omfattende grensehandel betyr tap av verdiskaping og arbeidsplasser, i hele verdikjeden for mat- og drikke og handelen, og i resten av handelen. Dette fører til reduserte avgifts- og skatteinntekter for Norge. Utfordringene forsterkes av den avgiftsfrie 350-kronersgrensen på netthandel fra utlandet.
I statsbudsjettet har regjeringen foreslått å vente på EUs forenkling av tollklarering, som skal være klart først i 2021, før de eventuelt vil se på muligheten for å fjerne 350-kronersgrensen.
- De kan ikke sitte og vente i tre år, sier Kaltenborn.
- Vi er veldig opptatt av arbeidsplassene, og jeg er skuffet over spørsmålene fra komiteen, som blant annet var hvilke nye arbeidsplasser som kan skapes. Dette handler også om å bevare de arbeidsplassene som allerede er i bransjen, sier Jarle Wilhelmsen, 2. nestleder i NNN.
Se video med Kaltenborn og Wilhelmsen:
Dette sa Kaltenborn under høringen:
Avgiftsfri netthandel, påfølgende økningen i grensehandel og det vi kan kalle digital grensehandel er alvorlig for næringslivet. Spesielt for mat- og drikke-industrien og varehandelen. Vi tar feil hvis man sier at dette kun treffer netthandel. Dette treffer i aller høyeste grad varehandel som trenger å få den støtten de kan i Norge.
Vi må huske at grensehandel i Norge er høyt målt i kroner og øre - og det vokser kraftig. Å reversere særavgift på sjokolade og sukkervarer, men samtidig videreføre særavgiften på alkoholfrie drikkevarer, syns vi derfor er underlig når vi vet at dette vil stimulere til økt grensehandel generelt, og også da andre varer som sukkerholdige varer på bekostning av norske arbeidsplasser.
For å sitere Dagens Næringsliv 11. oktober: "Da fribeløpet ble innført i 1999, fribeløpet på avgiftsfri netthandel, var netthandelen overhode ikke på det nivået det er i dag. Den har inntatt proporsjoner ingen så komme, heller ikke de som innførte det fribeløpet i 1999".
Regjeringen vil nå se på hva EU gjør med forenkling av tollklarering i 2021, men det er ingen grunn til å vente til 2021. Menon Economics har gjort utredningene for oss, og vi vet at merverdi til staten hvis vi fjerner særavgiftene, vil bli på rundt 900 millioner allerede det første året. 1,5 milliarder innen fem år.
Redusert netthandelimport vil bidra til kortreist netthandel, altså til økt bruk av bedrifter i Norge. De har anslått det til 1.700 årsverk i Norge. Transaksjonskostnadene ved fortolling kan ikke være hovedårsaken til at regjeringen går baklengs inn i fremtiden på dette området her.
Det finnes også miljøårsaker til å redusere insentivene til grensehandel, som det er beskrevet i Menon Economics` rapport. Grensehandelalliansen leverer med dette sine innspill på vegne av de 204.000 ansatte vi representerer, både på arbeidstaker siden og arbeidsgiver.
Fortell oss hva du leter etter og gi oss dine innspill! Hvis du oppgir e-post, kan vi kontakte deg ved behov. Vi kan dessverre ikke besvare alle henvendelser, men din tilbakemelding hjelper oss å gjøre nettstedet bedre.
