Forbrukerrådet lanserte 16.8. sin app "peiling" med sammenligning av priser i dagligvarebransjen.
NHO Sevice og Handel har hele tiden vært positivt innstilt til en prisportal i regi av Forbrukerrådet og har deltatt i arbeidet sammen med dagligvarekjedene. Men dette tilbudet fra Forbrukerrådet er dessverre sterkt misvisende og vil neppe bidra til at forbrukerne får riktig bilde av priser i dagligvarebutikkene.
Her er de viktigste feilene:
• Vi kan ikke satse på en handlekurv med 150 landsdekkende merkevarer når 40 prosent av butikkenes omsetning faller utenfor. Det som var den opprinnelige tanken var at tjenesten skulle gi forbruker selv en mulighet til å velge en handlekurv med "egne varer". Da ville handlekurven være interessant og gitt et relevant prisbilde for de produktene forbruker virkelig kjøper. Nå er situasjonen slik at av de 150 varene som trekkes vilkårlig hver uke kan de i hvert fall teoretisk være pris på 50 kryddervarianter i handlekurven, neppe veldig fornuftig!
• Priser basert på forrige ukes gjennomsnittlig pris i hver butikk. Det skulle vært sanntidspriser. •Store deler av sortimentet er ikke med fordi det ikke er landsdekkende distribusjon av samme vare i alle butikker. Dette gjelder frukt/grønt, ferskvarer/kjøtt, fisk/sjømat, lokalproduserte matvarer og kjedenes egne merkevarer. Disse varegruppene utgjør tilsammen nærmere 40 prosent av butikkenes omsetning
• Kjedenes fordelskort/rabattsystemer er ikke med (Trumf, Æ og Coop-kortet)
• Coop, Norgesgruppen og Rema1000 er med. Andre, som Bunnpris, netthandel er ikke med.
Da dette lanseres som en offisiell/statlig "VG Matbørs" er vi svært kritiske til tjenesten. Vi er bekymret for at ytterligere fokus på en snevert utvalg av landsdekkende merkevarer, medfører økte priser på sunne matvarer og lokalmat. Dagligvarekjedene jobber med helsemyndighetene for å redusere innholdet av salt, sukker og mettet fett, noe som har gitt store resultater de siste årene. Forbrukerrådets tjeneste forsterker prisfokus på usunne matvarer.
Når portalen nå i tillegg har et datagrunnlag som svikter, bør departementet ta konsekvensen av dette. Forbrukeren trenger ikke villedende informasjon fra Forbrukerrådet. Se Aftenposten