Barnevakter og andre jobber i hjemmet opererer i dag i en gråsone av økonomien. Foto: Colourbox.com
Hvorfor velger så mange land å gi økonomisk incentiv for tjenester i hjemmet? Fordelene er så mange at stadig flere, også her til lands, mener dette er veien å gå. En rapport fra Vista Analyse underbygger hvorfor, skriver Adm. direktør Anne-Cecilie Kaltenborn, NHO Service og Handel i en kronikk.
I et innlegg i E24 26. oktober sier Bettina Banoun at et skattefradrag for husholdningstjenester kan gi mindre svart arbeid og større mulighet til å kombinere karriere og omsorgsoppgaver. Banoun, dr juris og partner i Wiersholm, satt i Skatteutvalget som leverte NOU’en “Et helhetlig skattesystem”. En rekke medlemmer i utvalget støtter henne i denne konklusjonen.
Utredningen "Samfunnsøkonomisk analyse av Nye servicejobber" er utført av Vista analyse på vegne av NHO Service og Handel, i samarbeid med Pårørendealliansen og Fremtiden i våre hender. Vista finner i analysen at det vil skapes 1.100 nye jobber dersom det innføres et slikt incentiv, og at det er et stort potensiale for å redusere svart arbeid, avhjelpe eldre og pårørende, stimulere til reparasjon og gjenbruk og øke arbeidstilbud fra de som benytter fradrag. Jo mer tid som går, jo mer aktuelt blir tiltaket, som mange land i Europa har innført en variant av: Sverige, Frankrike, Belgia, Danmark, Finland og Italia.
Grunnen til at disse landene har innført en variant av økonomisk incentiv for tjenester i hjemmet, er litt ulik, men det er noen motivasjoner som går igjen. For det første bidrar innføringen av skattefradrag eller tilskudd for tjenester i hjemmet til å formalisere denne sektoren. Mange som arbeider i hjemmet, som renholdere, barnevakter, reparatører og gartnere, opererer i dag i en gråsone av økonomien. For at de som benytter seg av slike tjenester skal få fradraget, eller subsidieringen som det jo er, er de nødt til å velge registrerte, lovlige og godkjente tjenesteleverandører. Dette skaper et tryggere arbeidsmiljø og opparbeidete rettigheter for dem som jobber i denne sektoren. For de som trenger hjelp i hjemmet, enten det er på grunn av tidsklemme, arbeidsbyrde, sykdom eller høy alder, gir det trygghet for hvem man slipper inn og lar håndtere behovene sine. De kan spenne fra hjelp med enkle digitale tjenester til montering og renhold.
For det andre bidrar skattefradraget til at alle kan ha råd til å benytte seg av disse tjenestene, ikke bare de med god økonomi. For mange eldre gjør et fradrag at det blir lettere å klare seg selv hjemme lenger, noe vi som samfunn i stadig større grad er avhengig av. Pårørendealliansen er ikke i tvil om at pårørendebyrden, som allerede er stor i dag, nødvendigvis vil fortsette å vokse i årene som kommer, og det vil gå enda hardere ut over pårørendes arbeidstilbud, særlig kvinners.
I tillegg stimulerer skattefradraget til økt sysselsetting som de som ikke har så lett for å finne en jobb. Ved å gjøre det rimeligere for folk å ansette tjenesteytere, vil etterspørselen etter slike tjenester øke. Dette har man sett i flere europeiske land, som har valgt å beholde incentiv til tjenester i hjemmet gjennom skiftende regjeringer. Den økte sysselsettingen gir økt skatteinntekt for staten der hvor det ellers har vært svart arbeid, og dermed skape en positiv spiral for økonomien og for tilknytning til arbeidslivet.
På samme måte bidrar skattefradrag for tjenester i hjemmet til å fremme likestilling. Kvinner har tradisjonelt hatt et større ansvar for husarbeid og omsorgsoppgaver. Ved å gjøre det enklere for familier å få hjelp til disse oppgavene, vil kvinner ha større frihet til å delta fullt ut i arbeidslivet og forfølge karrieremål. For samfunnet er det også et stort produktivitetstap at kvinner (og menn) bruker arbeidstid til oppgaver i hjemmet som kunne gitt større samfunnsgevinst hvis de benyttet på oppgaver de er utdannet til.
I et bredere perspektiv vil innføringen av skattefradrag for tjenester i hjemmet også være med på å sparke i gang reparasjonsøkonomien, noe Fremtiden i våre hender mener er viktig: når det i et høykostland som Norge nesten alltid vil være billigere å kjøpe nytt fremfor å få noen til å reparere, er det viktig å tilby et incentiv for å få fart på viljen og vanen til å reparere.
Innføringen av skattefradrag for tjenester i hjemmet er ikke bare smart, det er også en investering i samfunnets sosiale bærekraft, ikke minst med en aldrende befolkning. Det vil bidra til å formalisere arbeidsmarkedet, avlaste familiers økonomiske byrde, øke sysselsettingen, fremme likestilling og stimulere til reparasjonsøkonomien. Flere og flere ser den viktige og økende rollen tjenester i hjemmet spiller i samfunnet vårt, og ser at vi må gi incentiver slik at sektoren kan utvikle seg på en god måte.
NHO og NHO Service og Handel har derfor bedt regjeringen om å utrede et slikt tiltak i Norge. Det gleder oss at medlemmer av Skatteutvalget nå også ber om en slik utredning. Det er på høy tid, og det støtter opp om mange målsetninger som vi har som samfunn.
