Innleie er en mulighet – ikke et problem

Even Hagelien er bransjedirektør i NHO Service og Handel. Innlegget er som følger:

I en artikkel publisert i Halden Arbeiderblad den 20. mars fremkommer det en rekke uriktige og misvisende påstander om bemanningsbransjen. Vi ønsker derfor å gi en mer nyansert og faktabasert fremstilling av hvordan bemanningsbyråene fungerer som en viktig ressurs for helsetjenesten.

Påstand: Bemanningsbyråer driver med urimelig overprising og høye lønninger

HR-sjef ved Sykehuset Østfold, Gaute Storås, forteller i artikkelen at bemanningsbyråene tjener seg styrtrike på å leie ut helsepersonell til ågerpriser.

Klinikksjef ved samme sykehus, Andreas Joner, hevder samtidig at innleid arbeidskraft koster to til tre ganger så mye som en vanlig ansatt.

Disse påstandene kjenner vi oss ikke igjen i. Hoveddelen av innleie til sykehusene skjer via rammeavtaler der gjennomsnittlig resultatgrad ligger på cirka seks prosent, noe som ikke akkurat kan anses som urimelig eller overprising.

Videre ser det ut som de har glemt at bemanningsbyråets priser reflekterer mer enn bare lønnen til helsepersonellet. Her må man også ta med arbeidsgiveravgift, pensjon, forsikringer, sykepenger, rekruttering, administrasjon, opplæring, bolig og reiser.

Alternativet til innleie vil ofte være en høyere belastning på de ansatte.

Påstand: Bemanningsbyråene driver aggressiv rekruttering

Storås uttaler at bemanningsbyråene kan være såpass aggressive at de henvender seg direkte til ansatte på arbeidsplassen. Joner forteller at de slåss om de samme folkene og at bemanningsforetakene overbyr helseforetakene. Bransjen anser det som uakseptabelt å drive aktiv rekruttering av offentlig ansatt helsepersonell. Rammeavtalen tillater heller ikke dette. Men man må respektere at ansatte i helsevesenet kan ta valg basert på egne interesser og behov.

Påstand: Ingen fordeler med innleid helsepersonell

Joner forteller at han ikke kan se en eneste fordel med innleid helsepersonell. Dette er en respektløs beskrivelse av viktige støttespillere i helsetjenesten. Klinikksjefen glemmer den rollen som innleide tar ved ferieavvikling og sykefravær, og for å sikre forsvarlig kapasitet når tilgangen på personell er vanskelig. I tillegg gir bemanningsbyråene mulighet for pensjonerte helsearbeidere til å fortsette i jobben på egne premisser. Mange av disse ville ellers ha forlatt yrket helt. Bemanningsbyråene bidrar til et viktig samfunnsoppdrag ved at de tilbyr mobilitet og fleksibilitet. De hjelper sykehusene med deres bemanningsbehov – når de trenger det.

Joner forteller om en konkurranse med bemanningsbyråene som er umulig å vinne. Dette er en underlig påstand all den tid det kun er to prosent av helsearbeiderne som arbeider via bemanningsbyrå. I løpet av 2024 gikk imidlertid antall innleide timer til helsevesenet ned.

Samfunnet er tjent med en fungerende bemanningsløsning

Joner hevder at det kun er bemanningsbedriftene som tjener på dagens marked og at samfunnet ikke er tjent med en slik løsning. Vi mener tvert imot at samfunnet er tjent med et helsevesen som fungerer optimalt, og at pasientene får behandling i tide. Uten muligheten til å leie inn personell ville ventetidene økt, belastningen på fast ansatte ville blitt større, og helsetilbudet kunne i verste fall blitt svekket.

Bemanningsbyråene tilbyr ikke bare fleksibilitet, men også faglig oppfølging, kurs og utviklingsmuligheter for helsepersonell. Dette gjør bransjen til en attraktiv arbeidsgiver for mange, og en viktig ressurs for helsevesenet.

Konklusjon

Bemanningsbransjen er ikke et problem, men en del av løsningen for å sikre stabil bemanning i helsevesenet. En mer konstruktiv debatt bør handle om hvordan vi kan skape et helsevesen der både fast ansatte og innleide ressurser jobber sammen for å sikre best mulig pasientbehandling.

 Se innlegget her