Foto: colourbox
- Hvor utbredt er egentlig innleie i helsesektoren? Etter flere oppslag i VG den senere tiden, er det på sin plass med noen korrigeringer og nyanseringer, skriver Even Hagelien i VG.
Innlegget fortsetter som følger:
Først: la oss slå fast en ting. Vi er alle enige om at direkte ansettelse er, og skal fortsatt være, normen i norsk arbeidsliv, også i helsesektoren. Like fullt er det slik at noen bemanningstopper må helsetjenesten, som resten av norsk arbeidsliv, løse med innleie.
VG har i flere reportasjer trukket frem enkelthistorier om bruk av innleie, spesielt i helsetjenestene i kommunene.
Skal vi diskutere dette, må vi være enige om omfanget av hva vi diskuterer. Fafo anslo i 2023 at andel innleie i sykehus og kommunale helse- og omsorgstjenester var to prosent. Dette viser at det, tross alt, er et begrenset omfang det er snakk om.
Som representant for bemanningsbransjen i Norge, vil jeg understreke at det er i vår alles interesse at kommunene og resten av helsetjenesten bruker rammeavtaler for kjøp av innleie.
Det sikrer best mulige rammer og vilkår for alle involverte parter. Ca. 90 prosent av all omsetning av helsevikarer skjer i dag etter offentlige anbud, men vi ser med bekymring på en økning i kjøp utenfor avtale. Tallene VG har presentert, er derfor snarere uttrykk for noen enkelttilfeller, enn en norm i helsesektoren. Disse eksemplene vil jeg anta gjelder innleie utenfor rammeavtaler.
Når kommunene er villige til å gå så høyt opp i pris, er de også med på å skape et marked for så dyre tjenester. Selv om kommunene her har vært villige til å betale en høy pris, er det ikke slik at bemanningsbedriften tjener mest på dette.
Det er helt feil at bemanningsbyrået sitter igjen med 2/3 av inntektene, noe som har vært hevdet i avisartiklene. Sannheten er at rundt 80 prosent går til å dekke kostnader for vikar, mens 20 prosent går til byrået for å dekke inn byråenes kostnader og fortjeneste.
I regnestykket må man ha med at innleiebedriften dekker utgifter til reise og bolig samt sosiale utgifter for den innleide vikaren. Når man presenterer lønn, har man dessuten en tendens til å sammenligne grunnlønn i det offentlige med lønn inkludert tillegg og overtid i bemanningsbyrå. Dette gir et uriktig bilde.
Et annet spørsmål det er verdt å dvele litt ved, er hvem er det som leies inn. Tilbakemeldinger fra våre medlemsbedrifter viser for det første at det hovedsakelig er utenlandsk helsepersonell som leies inn.
Cirka 80 prosent av alle innleide sykepleiere i Norge kommer ikke fra Norge. De fleste kommer fra Sverige, Danmark eller andre europeiske land. For det andre viser de samme tilbakemeldingene at innleide leger og sykepleiere kommer i svært liten grad fra faste stillinger i samme kommune.
Dette viser at innleie ikke flytter arbeidskraften fra det offentlige til bemanningsbyråene, men at bemanningsbransjen tilfører personell til helsevesenet.
Så er det verdt å nevne at hos dem som forlater offentlig helsevesen til fordel for bemanningsbransjen, er motivasjonen for å fortsette i det offentlige liten. For mange av disse ville alternativet vært å ta seg en jobb et annet sted enn i helsevesenet.
Bemanningsbransjen ønsker debatten velkommen, men da basert på riktige premisser.
Gi oss gjerne en kommentar i tillegg - hvordan kan vi forbedre oss?
